Et forsvar for kjøttet del 2; Maten som gav oss en superhjerne!

Innholdsfortegnelse

I dette innlegget ønsker jeg å se på hvordan kjøtt spilte en essensiell rolle i vår utvikling som art.

Kanskje den viktigste faktoren som gjorde at vi løsrev oss fra de andre apene, og ble de selvbevisste apene som vi er i dag.

Som har gitt oss vår vakre evne til å kaste ord på hverandre(språk!), samt evnen til å reflektere over vår egen død(mine to favorittaktiviteter).

La oss spole tilbake….

For tre millioner år siden…

befant vi oss oppe i trærne i Afrika. Sola varmet, og vi delte et landskap rikt på vekster av alle slag, med andre menneskeaper som orangutanger, gorillaer og sjimpanser.

Våre tidlige forfedre spiste en plantebasert diett, og det var det de hovedsakelig brukte tiden sin på; å spise og fordøye planter.

De hadde veldig store tykktarmer som gav hjem til en massiv mengde bakterie som arbeidet dagen lang for å fermentere fiberet i plantene om til fett.

Det stemmer! Selv om de spiste «plantebasert» var de til syvende og sist, etter fermenteringsprosessen var ferdig; på et høy-fett kosthold.

Blader er 60% protein og 40% karbohydrater, med kanskje miniskule mengder fett på under 5%.

Men pga. deres svære tarmsystem og den gode dealen de har med de bakteriene som befinner seg der; kan de ta alt det fiberet(ca 75% av plantematerialet) og fermentere det til korte fettsyrer.

I virkeligheten så spiser altså en gorilla et kosthold som er 20% protein, 10% karbohydrater og 70% fett – hvorav nesten alt er mettet fett.

Våre forfedres spesialiserte tarmsystemer ville ikke tillat dem å spise kjøtt.

Hvis de gjorde det var det stor risiko av at tarmen kunne vri seg, som ville forårsake ekstrem smerte og i værste fall kunne være dødelig.

Tilpass deg eller dø!

For rundt 2.5 millioner år siden var det en veldig interessant endring som tok sted.

Mennesker begynte å bevege seg bort fra sine apete slektninger.

Den store forskjellen var en hjerne som begynte å eksplodere i størrelse.

Det var en annen forandring som også hendte rundt den samme tiden; jorda begynte å kjøle seg ned.

Fuktige skoger med våte elver ble forvandlet til tørre savanner.

Istiden begynte ikke lenge etter og holdt på til rundt 12 000 år siden.

Den kalde temperaturen tørket planeten og ferskvann ble låst bort i isblokker(R).

Regn ble det mindre og mindre av og regnskoger med et stort og variert planteliv ble forvandlet til gresssletter og tundra.

Til og med steder i nærheten av ekvator hadde liknende klima som Nord Norge har i dag.

Hoveddelen av den menneskelige evolusjon var en som inneholdt kalde vintere og korte, kjølige sommere på den Afrikanske savanne.

Denne klimatiske endringen satte våre forfedre foran et veiskille.

Ettersom blader, frukt og blomster ble en betraktelig mangelvare ble det vanskeligere og vanskeligere å konkurrere for denne kilden til mat.

De hadde valget om å bli, og fortsette å kjempe for denne mindre og mindre tilgjengelige kilden til mat, eller så kunne de utforske andre muligheter.

Det disse regnskogene mistet i vegetabilsk liv, gjorde de opp for med animalsk liv.

Det var mer enn nok av kjøtt å få tak i.

De andre apete slektningene våre valgte å bli i sin trygge plantebaserte boks, mens vi tilpasset oss, steg ut i det ukjente og tok en risiko.

Vi startet å inkorporere mer kjøtt i kostholdet vårt(R, R)

I starten var det bare et nødvendig supplement til vår plantebaserte kost, men etterhvert som klimaet fortsatte å forandre seg, forandret kosten vår med den, sammen med våre evolusjonsmessige tilpasninger.

Nye byggesteiner til en superhjerne

Med denne nye næringskilden kom nye næringsstoffer.

Animalsk fett er annerledes enn fett fra planter.

Animalsk fett tilfører en «klar til å brukes» kilde med lange fettsyrer som har 20 og 22 karbonatomer i lenken sin.

Dette er fettsyrene AA, DTA, EPA og DHA

Disse spiller alle  en essensiell rolle i hjerneutvikling, og de finnes kun i animalsk mat.

(Les mer om fett og deres karbonlenker i dette innlegget)

Den lengste kjeden fett fra planter har å by på er; linolsyre(en omega-6) og alfalinolsyre(en omega-3) som kun har 18 karbonatomer i sin lenke.

Mennesker, som alle pattedyr, kan endre strukturen på disse fettsyrene og omdanne dem til de mer prominente 20 og 22-karbon-fettsyrene, men vi er ekstremt dårlige på å gjøre dette(R).

Konverteringen av «18-karbon-fettsyrer» til fettsyrer med 20 og 22 karbonatomer ville ha vært umulig med tanke på å gi drivstoff til en hjerne med den eksponensielle veksten som skjedde rundt denne tiden.

Det er rett og slett for ueffektivt.

Men ved å spise ferdig utviklede 20 og 22-karbon-fettsyrer ved å spise dyr, hadde menneskene muligheten til å gi hjernen akkurat det den trengte for å utvikle seg, fremfor å konvertere disse fettsyrene fra planter(R, R).

DHA og Hjernestørrelse

Viktigheten av disse animalske fettsyrene på hjerneutviklingen vår ble satt lys på under en nylig Randomisert kontroll studie.

Studiet viste at gravide kvinner som ble gitt et DHA supplement hadde barn med større total hjernevolum, mer grå substans, i tillegg til større hjernebjelke og kortikalvolum i hjernebarken, sammenlignet med en placebo gruppe(R).

Introduksjonen av denne nye næringskilden skapte en feedback loop.

Kaldere klimaer førte til mer kjøttspising, som førte til større hjerner, som igjen førte til  et økt behov for kjøtt.

Naturlig seleksjon foretrakk de fordelene som kom med den nyutviklede hjernen vår slik som bedre koordinasjon og kommunikasjon som gjorde det enklere for mennesker å lykkes med å jakte.

Dette ble en selvforsterkende syklus som skapte et økt behov for kjøtt for å bygge en voksende hjerne som krevde mer energi.

Kjøtt var det som førte til at vi mennesker brøt fra våre apete slektninger og som kastet oss opp på toppen av næringskjeden.

Isotop studier av fossiler avslører at det normale menneskelige kosthold for 50 000 år siden var så og si et kosthold basert på kjøtt(R, R).

Kjemisk analyse av tannemalje sier det samme(R).

Hjernen vår ble vårt største våpen og er det som gjør mennesker til mennesker.

Dette endret faktisk på kroppen vår også, og det ser ut som at hjernen vår faktisk har hatt en redusert vekst de siste 10 000 årene, tilfeldigvis etter vi begynte å spise mer korn, bønner og andre plantevekster.

Hmm.. rart.

Konklusjon

Jeg kan forstå at folk ikke ønsker å være en kilde til at dyr lider.

Den bølgen er jeg helt med på.

Det burde være et mye større insentiv for å drive med etisk gårdsbruk som står i tråd med naturens ånd.

Dette vil være bedre for helsa vår, planeten vår og alle de levende vesnene som er inkludert.

Tanken om at man ikke ønsker å ta livet til noen når man spiser, syntes jeg dog er ganske naiv.

Da overser du en fundamental lov hele naturen baserer seg på; Alle spiser alle.

Vi er alle predatorer og bytte.

Alt er levende og ingen ønsker å dø.

Om det er et lite bakterie, en brokkoli eller en blå-hval.

Vårt største mål i livet er å holde oss i livet, men for å holde deg i livet er noe annet nødt til å dø.

Dette er vi nødt til å akseptere, slik at vi kan leve i tråd med naturens ånd og ikke kjempe i mot den.

Kanskje… Hva tenker du?

Takk til Kevin Stock for masse inspirasjon og godt kildemateriale jeg har brukt til dette innlegget.

Sjekk han ut hvis du vil lære mer om kjøtt og helse.

Del innlegg

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Trym W. Syversen

En verdig motstander av det ukjente,helseblogger,KETO-geek og livsstilsfilosof.

Smørjesus
Innholdsfortegnelse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *