Flerumettet fett: Essensielt eller giftig?

Introduksjon

Vi har blitt fortalt av vårt helsevesen at hvis vi ønsker å holde arteriene våre frie for plakk, er vi nødt til å holde oss unna mettet fett, og heller fokusere på å spise flerumettet fett, også kjent for mange som “det sunne fettet”.

Flerumettet fett er omega-3 og omega-6 fettsyrene vi får fra ting som fet kaldtvannsfisk, nøtter og frø, og de vegetabilske oljene som kommer fra disse.

Selv om mettet fett så og si har blitt frikjent fra sin rolle som en arterietettende demon, selv av de institusjonene som først startet hysteriet, fortsetter de med den samme rådgivningen om å fokusere på flerumettet fett.

Denne type fett er fortsatt regnet som “vidunderfettet”.

Som vi skal se er dette kun et vidunderfett for de store selskapene som produserer disse matoljene.

Jeg mener dette er en katastrofe, og kan være en av de viktigste årsakene til eskaleringen av overvekt og livsstilssykdommer vi har sett siden 80-tallet.

Det finnes nå en haug med studier som peker på at flerumettet fett har en STOR sammenheng med utvikling av en rekke sykdommer som hjertesykdom (R, R, R, R) overvekt og diabetes (R, R), kreft (R, R), fettlever(R), Alzheimer og Parkinson (R, R, R), i tillegg til at de svekker immunsystemet i stor grad (R, R, R, R).

Så hva er det som gjør disse fettsyrene så skadelig?

Dette skal jeg gi deg en nøye forklaring på, så følg med!

Aller først er vi nødt til å se litt på kjemien til en fettsyre for å forstå den store forskjellen på en mettet fettsyre og en flerumettet fettsyre.

Forskjellen på mettet og umettet fett

For å forstå den store forskjellen på en mettet og umettet fettsyre, er vi nødt til å dykke ned i verdenen av kjemi og se på den kjemiske strukturen til disse fettsyrene.

Hold ut, mens jeg gjør så godt jeg kan for å forklare dette på en enkel måte.

En fettsyre, med litt god fantasi, kan man si ligner på en mus.

Bilde: Den kjemiske strukturen til en fettsyre. En fin mus ikke sant…?

Det har et musehode som kalles karboksylsyre (ikke viktig å huske!) som du ser helt på venstre siden av bildet over, og en lang musehale med karbonatomer (C) som har hydrogenatomer (H) knyttet til seg.

Det er strukturen til denne halen, eller “karbonkjeden”, som avgjør forskjellen på de ulike fettsyrene.

Hvor “mettet” denne karbonkjeden er av hydrogenatomer avgjør om det er en mettet eller umettet fettsyre.

Fettsyren under er en mettet fettsyre.

Bilde: Kjemiske strukturen til en mettet fettsyre

Den er helt rett i sin struktur og har alle sine karbonatomer “mettet” med hydrogenatomer.

Denne rette strukturen gjør at den pakker seg sammen tett, og dette er egenskapen som gjør at mettet fett blir “fast form” i milde temperaturer.

Dette gjør også mettet fett til en mer “robust” fettsyre, som tåler høye temperaturer og lys.

Mettet fett befinner seg i høye konsentrasjoner i ting som smør, kokosolje, kjøtt og kakao.

Nedenfor ser du en enumettet fettsyre.

Bilde: Kjemiske strukturen til en enumettet fettsyre.

Den har én “umettet dobbeltbinding” og er derfor ikke 100% «mettet» med hydrogen.

Dette skaper også en «knekk» i strukturen som gjør at den ikke pakker seg sammen like “kompakt” som mettet fett.

Det at den har en “åpen plass” på karbonkjeden, gjør det enklere for molekyler som “frie radikaler” å feste seg og skape problemer.

Du kan si at dette gjør fettsyren mer utsatt for angrep fra varme, stråling og lys.

Enumettet fett finnes i oliven og olivenolje.

Nedenfor ser du en flerumettet fettsyre.

Bilde: Kjemiske strukturen til en flerumettet fettsyre.

Den har 2 eller flere (opp til 6 stk) umettede dobbeltbindinger.

Dette fører til at strukturen ikke klarer å pakke seg sammen kompakt i det hele tatt, og gjør at den blir flytende selv i kalde temperaturer.

Dette gjør den også mye mer utsatt for skade fra frie radikaler.

Flerumettet fett finnes i store konsentrasjoner i nøtter, frø og kaldtvannsfisk.

For å virkelig forstå de ulike måtene flerumettet fett har en skadelig virkning på cellene i kroppen vår, er vi nødt til å gå gjennom enda et par kjemiske begreper.

Jeg håper du likte min lille kjemilektyre, for her kommer en til!

Frie radikaler og oksidativt stress

Mange har kanskje hørt om frie radikaler og forstår at de har på en eller annen måte en skadelig virkning på kroppen vår.

For å forklare hvordan de har denne virkningen er det fint å bruke oksygen som eksempel, fordi det brukes i veldig store konsentrasjoner i kroppen vår.

Når oksygen forbinder seg med et stoff, frigjøres energi, vanligvis som varme, som er en av virkningene det har i energiproduksjonen i cellene våre.

Oksygen er også utsatt for å bli omdannet til et «fritt radikal».

Se for deg et oksygenmolekyl (O2) med sin spesifikke ladning, sitt spesifikke antall elektroner i sine forskjellige «skall»:

Hvis dette molekylet skulle spalte seg i to deler – gjennom f.eks ekstrem varme eller stråling – ville hver av disse delene blitt kalt «radikaler».

Hvis de klarer å overleve hver for seg, kalles de for «oksygenradikaler» som er en type «fritt radikal».

Frie radikaler er molekyler som mangler minst ett elektron i sitt ytterste skall. 

Dette skaper en ubalansert «spenning», og gjør frie radikaler veldig reaktive.

De har lyst til å få det elektronet de mangler på plass igjen, slik at denne spenningen kan bli normalisert.

Den eneste måten de kan få tilbake det elektronet på er ved å binde seg til et annet molekyl og “stjele” et elektron.

Hvis de får bundet seg til et annet molekyl og «stjålet» et elektron, vil det andre molekylet nå mangle et elektron og på den måten bli til et nytt fritt radikal.

Dette starter en kjedereaksjon hvor frie radikaler blir til flere frie radikaler etterhvert som elektroner blir stjålet fra «friske» molekyler(se bilde under).

Denne prosessen kalles “oksidativt harskning”.

Når en fettsyre blir oksidert på denne måten kalles dette for lipidperoksidasjon.

Hvis disse frie radikalene starter denne prosessen på bestanddeler av en celle, kan det ha en sterkt skadelig virkning på cellen din.

For å stoppe de frie radikalene fra å gjøre for mye skade har vi “antioksidanter”.

Eksempler på antioksidanter kroppen vår bruker er vitamin C, vitamin E og glutation.

Antioksidantene kommer rett og slett kjørende med et ekstra elektron, som de gir fra seg for å nøytralisere spenningen og stanse kjedereaksjonen.

Det skal sies at frie radikaler er uunngåelige og er bla. et biprodukt av energiproduksjon i cellen.

Problemet oppstår hvis det blir produsert flere frie radikaler enn kroppen har antioksidanter, til å kontrollere dem.

Hvis vi har flere oksidanter (frie radikaler) enn antioksidanter oppstår det som kalles for «oksidativt stress» og flere og flere forskere mener at dette er en stor underliggende årsak i utviklingen av mange sykdommer som kreft, aterosklerose, diabetes og “aldring” i seg selv(R, R).

Det finnes en teori kalt “the free radical theory of aging” som mener at denne prosessen er hovedårsaken til hvordan vi “eldes” på og at dette er roten til sykdom av de fleste slag.

Oksidativt stress, grunnet en overflod av frie radikaler, kan ha en skadende effekt på fettstoffer, karbohydrater, proteiner, DNA og RNA, som er alle bestanddeler av en celle.

Dette kan endre cellekomponenter, skade cellen og svekke dens funksjon.

Enhver skade som oppstår inne i kroppen vil kunne sette i gang en inflammatorisk prosess.

Det er på denne måten oksidativt stress er forbundet med mange sykdommer som kreft, diabetes, aterosklerose, høyt blodtrykk og andre betennelsestilstander.

Nå som dere forstår hvordan oksidativt stress er skadelig for celler i kroppen vår, kan vi gå tilbake til å se nærmere på hvordan flerumettet fett er skadelig for cellene i kroppen vår.

Det er på tre måter disse flerumettede fettsyrene har en veldig destruktiv påvirkning på kroppen vår:

1. De har en svak kjemisk struktur
2. De blir omdannet til skadelige, inflammatoriske komponenter
3. De er ekstremt utsatt for skade

La oss gå gjennom dem punkt for punkt.

#1 – Flerumettet fett har en svak kjemisk struktur

Bilde: Organene til en celle, såkalte «organeller». De viktigste å få med seg i denne sammenhengen er cellemembranen og mitokondria.

De fleste kjenner kanskje til fett som en kilde til energi, men fett er også en ekstremt viktig strukturell komponent i kroppen vår.

Alle cellemembranene våre er i stor grad laget av fettstoffer kalt “fosfolipider”, og dette gjelder også membranen i vår mitokondria – organet i cellene våre som står ansvarlig for å produsere energi.

Mengden energi cellen klarer å produsere, vil direkte påvirke hvor godt cellen klarer å fungere, med andre ord, det vil avgjøre hvor “frisk” cellen er. 

Energiproduksjon i cellene våre, kan derfor sees på som en av de viktigste faktorene for en overordnet god helse.

Når cellene våre inkorporerer disse flerumettede fettsyrene i membranen sin, vil dette skape en svak og mer flytende cellemembran som veldig enkelt kan “lekke” energi (R, R, R, R, R)!

I tillegg til å lekke ut energi kan de lekke ut ioner, slik som kalium og natrium, som spiller en viktig rolle i bla. energiproduksjon.

Dette reduserer vår evne til å omdanne drivstoff til biologisk energi (ATP) drastisk, og når cellen ikke klarer å produsere energi på en effektiv måte, går dette utover funksjonen/helsen til cellen, som går utover funksjonen/helsen til kroppen din.

Dette er en av årsakene til hvordan flerumettet fett fremmer fettlagring og overvekt.

Når mitokondriene ikke klarer å benytte seg av drivstoffet det får tilsendt, vil dette føre til en opphopning av energi i cellen, som vil føre til at cellen aktiverer en nødmekanisme for å kvitte seg med den overflødige energien; den lagrer det bort som fett.

Dette forklarer også hvordan noen overvektige er sultne hele tiden, selv om de spiser.

Cellene deres er så defekte at de ikke klarer å benytte seg av drivstoffet de får fra maten, og store deler av dette drivstoffet blir lagret bort som fett.

Dette kan understrekes av funnet utført av denne studien(R) som understreker at overvekt er et problem som handler om redusert effektivitet av cellen til å omdanne drivstoff fra mat til biologisk energi (ATP):

Kilde: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14559057/

Ja du hørte riktig: Overvekt er ikke nødvendigvis et problem av å spise «for mange kalorier».

#2 – Flerumettet fett blir omdannet til inflammatoriske stoffer

Flerumettet fett kan lett bli omdannet til inflammatoriske komponenter som kalles eikosanoider.

Eikosanoidene blir produsert av enzymene Cyklooxygenase (COX) og Lipoxygenase (LOX).

Eikosanoidene er en samlebetegnelse for de kjemiske forbindelsene prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener.

Prostaglandiner fremmer produksjonen av inflammatoriske cytokiner(R).

Hovedvirkningen til tromboxane er som en potent koaguleringsagent og som en sterk vasokonstriktor(innsnevring av blodårer)(R).

De er medansvarlige for å produsere trombose, eller på godt norsk “blodpropp”.

De immunstimulerende agentene “Leukocytter” (hvite blodceller) bruker flerumettet fett til å produsere leukotriener.

De produserer bla. leukotrienen “LTB4”, som denne studien kaller “…a prime candidate as an inflammatory mediator.”(R)

Medikamentene kategorisert som “NSAIDS” (Non Steroidal Anti Inflammatory Drugs), slik som aspirin, ibux og paracet, utøver sin antiinflammatoriske virkning ved å blokkere eikosanoidene.

Såkalte «COX-blockers» (hehe…)

Prostaglandiner ser også ut til å fremme sin egen produksjon, noe som kan skape en ond sirkel som ender opp i en tilstand av “kronisk inflammasjon”(R, R).

Kronisk inflammasjon er en av de store markørene som underligger kronisk sykdom, og kronisk inflammasjon trenger flerumettet fett.

Med andre ord, ved å redusere flerumettet fett vil du enkelt kunne redusere mengden inflammasjon i kroppen.

Inflammasjon i seg selv er også noe som direkte hemmer funksjonen til cellene som blir berørt.

Nedsatt funksjon av celle betyr nedsatt helse av celle, som betyr nedsatt helse av deg.

De flerumettede fettsyrene kan også bli konvertert til andre komponenter som direkte hemmer energiproduksjon (R, R, R, R) og øker stress (R, R).

#3 – Flerumettet fett blir lett skadet

De første to punktene om disse fettsyrene baserer seg på at fettsyren har klart å holde seg intakt, og ikke blitt skadet på veien.

Men pga. disse dobbeltbindingene er denne type fettsyre veldig skjør, og blir veldig lett utsatt for skade, gjennom en prosess kalt lipidperoksidasjon(R).

Denne prosessen er utrolig skadelig for kroppen vår.

Lipidperoksidasjon, eller “oksidasjon av fettsyre”, gjør enkelt forklart fettsyren om til et giftstoff som er skadelig for kroppen, som skaper oksidativt stress og inflammasjon blant cellene våre, som direkte hemmer energiproduksjon og som faktisk kan påføre skade på cellens strukturer slik som dets proteiner, fett og DNA (R, R).

Pga den skadelige virkningen til denne prosessen har lipidperoksidasjon blitt sammenkoblet med mange kroniske lidelser(R).

Alle disse prosessene er med på å skade vev, og føre til nedsatt energiproduksjon i cellene.

Når ting ikke fungerer som det skal, og cellene ikke har nok energi til å reparere seg selv vil dette til slutt utarte seg som sykdom.

Essensiell eller giftig?

Hvis du har satt deg litt inn i verdenen av ernæring, er det godt mulig at du rynker på nesa og stiller spørsmålet, “men er ikke disse fettsyrene livsnødvendig for vår helse?”.

Du forstår, noen av disse flerumettede fettsyrene har blitt lagt i samme båt som vitaminer, og blir av mange kalt “vitamin F” (F for fett).

Det vil si at de er “essensielle næringsstoffer”.

Definisjonen på et essensielt næringsstoff, slik som et vitamin, er at hvis vi ikke får en viss mengde i oss gjennom kosten vil dette føre til en form for sykdom og over tid vil vi dø.

Uten vitamin C vil vi utvikle skjørbuk og uten vitamin D vil vi utvikle rakitt.

Studien som skapte ideen om at den flerumettede omega-6 fettsyren, linolsyre er essensiell, ble utført i 1929 av to forskere kalt George og Milfred Burr.

I studien de utførte viste de tilsynelatende at linolsyre, var “essensiell” for å unngå en spesifikk sykdom som inkluderte flass, dermatitt, forsinket vekst, sterilitet og en dødelig nyresvikt(R).

Dette syndromet fikk navnet “Burr’s syndromet”, navngitt etter forskerne.

Denne studien har skrevet linolsyre inn blant de andre essensielle næringsstoffene mennesker trenger for å leve.

Et av problemene med denne studien er at det ble utført på en tid hvor mange vitaminer og essensielle mineraler ennå ikke var oppdaget.

Studier har senere vist at Burr’s syndromet kan forhindres ved å bare tilføre vitamin B6 til kostholdet(R). 

Mange forskere har også prøvd i senere tid å produsere Burr’s syndromet ved å kun utelate linolsyre, uten å få det til.

Med alt jeg har lagt frem av bevis for at disse fettsyrene er direkte skadelig på kroppen vår, er det lov å stille seg kritisk til denne ideen om at disse fettsyrene er livsnødvendige for en optimal helse?

I hvert fall i den mengden vi blir anbefalt av retningslinjene i dag (5-10% av kostholdet).

Det er nemlig noe interessant som skjer hvis vi “sulter” dyr og mennesker fra disse “essensielle” fettsyrene.

EFAD – Et interessant fenomen

Et fenomen har oppstått i forskningen på disse fettsyrene, og det fenomenet er den tilsynelatende positive virkningen som kan oppstå hvis man har en mangel på de såkalte “essensielle fettsyrene”.

Dette kalles på fagspråket for en “Essential fatty acid deficiency” eller “EFAD” for kort.

La oss gå gjennom 3 studier som studerte hva som skjedde i rotter når de sultet dem for disse «essensielle fettsyrene».

(1) En studie ønsket å se på påvirkningen EFAD hadde på utviklingen av diabetes type-1.

Studien produserte diabetes type 1 i rotter ved å gi dem en lav dose streptozotocin, en toksin som har vist å direkte skade de insulinproduserende betacellene i pankreas(R).

De hadde en kontrollgruppe som fikk “vanlig kost”, som inneholdt en moderat mengde flerumettede fettsyrer, også hadde de en gruppe som var matet et kosthold uten de essensielle fettsyrene.

Kontrollgruppen som spiste vanlig utviklet som forventet diabetes type 1, men EFAD gruppen gjorde det ikke.

Den gruppen som hadde en mangel på flerumettet fett utviklet ikke diabetes type 1, selv om de ble injisert med streptozotocin!

(2) En annen studie så på glomerulonefritt, en inflammasjon i nyrene som oppstår grunnet en autoimmun årsak(R).

De skapte denne lidelsen i rotter ved å injisere kaniner med “anti-GBM ab”; antistoffet som står ansvarlig for å skape denne inflammasjonen i nyrene.

Kontrollgruppen som fikk “vanlig” kost, inkludert flerumettet fett, utviklet denne lidelsen som forventet.

Kaninene som spiste et EFAD kosthold utviklet ikke denne lidelsen.

(3) En studie så på effekten et EFAD kosthold hadde på en type allergisk reaksjon (type IV)(R).

De hadde en kontrollgruppe som fikk et “vanlig” kosthold med 13% maisolje, en gruppe som fikk 50% maisolje og en gruppe som fikk 0% flerumettet fett (EFAD).

EFAD gruppen hadde en reduksjon av allergiske reaksjoner på 30% og gruppen som ble matet 50% maisolje hadde en like stor reaksjon som de som fikk 13%.

Å sulte rotter for de essensielle fettsyrene gjorde dem ekstremt motstandsdyktige mot ulike former «stress» kroppen deres ble utsatt for.

Dette gir mening fordi en av virkningene til stresshormoner er å slippe ut fettsyrer i blodbanen som en alternativ energikilde.

De flerumettede fettsyrene vil øke stresset, ved å fremme inflammasjon og skade cellene, og dermed redusere dyrets evne til å takle stresset den står ovenfor.

Det er også studier som viser at desto flere flerumettede omega-3 fettsyrer det finnes i morsmelken barnet får fra moren, desto mer sannsynlig er det for at barnet utvikler en form for allergi(R).

Barn med mødre som er allergiske har også høyere nivåer av DHA og EPA i vevet sitt(R).

(Vi kommer tilbake til omega-3 fettsyrene mot slutten av innlegget)

Kan det være en grunn til at nyfødte spedbarn alltid har en «mangel» av disse flerumettede fettsyrene?(R)

Jeg skal ikke her påstå for sikkert at disse fettsyrene nødvendigvis ikke er essensielle.

Jeg ønsker bare å peke en finger på en rekke forskning som viser et annet bilde enn det vi blir fortalt.

Det er at rotter som ble sultet for denne fettsyren så ut til å kunne stå imot store mengder stress, og unngå utviklingen av sykdommer som virket uunngåelig.

Med all informasjonen jeg har lagt frem om hvordan disse fettsyrene har en direkte enormt virkning på metabolismen, gir det mening at en mangel av dem vil gjøre disse dyrene mer motstandsdyktige mot stress.

For å finne enda mer bevis for denne kontroversielle teorien, la oss se på hvor vi finner de ulike fettsyrene i naturen og hva slags funksjon de spiller der.

Fett i naturen

Hvis vi ser på hvor vi finner disse fettsyrene i naturen kan vi også få en ide om hvilken type som er mest “naturlig” for oss å få i oss.

Det er først viktig å understreke at det i naturen sjeldent finnes én konkret fettsyre i den gitte kilden til fett.

Når du spiser kokosolje så spiser du ikke BARE mettet fett.

Det er så og si alltid en kombinasjon av mange forskjellige fettsyrer, både mettede, enumettede og flerumettede.

Forskjellen ligger i forholdene mellom de forskjellige typene fettsyrer.

La meg gi noen eksempler.

Rapsolje består av ca 6% mettet fett, 62% enumettet og 31% flerumettet fett. 

Smør består av ca 16% enumettet, 3% flerumettet og 80% mettet fett (fra cronometer.com)

Da kan vi fortsette!

Mettet fett i naturen

Mettet fett finnes i store konsentrasjoner i de fleste pattedyr (med en kroppstemperatur på rundt 37 grader).

(Her vil jeg bare minne deg på at vi mennesker faller inn i den kategorien!)

Vi finner det også i melk (noe som blir produsert inne i kroppen til dyr med høy kroppstemperatur) og melkeprodukter som smør og ost.

(Det er interessant å notere seg at mettet fett er den type fett det finnes mest av i morsmelken vi får som babyer)

Vi finner mettet fett også i kokosolje, palmeolje og kakaofett, som alle kommer fra tropiske frukter i klima med høye temperaturer.

Kan det være at vi stort sett finner mettet fett i disse miljøene, fordi disse miljøene krever en mer “robust” fettsyre som ikke blir lett skadet av ting som varme eller lys?

Flerumettet fett i naturen

Flerumettet fett er trygge i kalde temperaturer og befinner seg derfor i stor grad i frø, nøtter, korn og kaldtvannsfisk.

Flerumettet fett har også den egenskapen at det holder seg flytende i kalde temperaturer i motsetning til mettet fett, noe som er grunnen til at FUFS blir foretrukket blant skapninger som lever i kjølige miljøer.

Frø, nøtter og korn trenger ofte å overleve kalde temperaturer langt under bakken, spesielt i vinterstid.

Kaldtvannsfisk som laks lever også i kalde temperaturer, og fisk som lever i varmere klima har en større andel mettet fett.

Desto varmere vannet er, desto mer mettet er fettet i fisken.

Hadde kaldtvannsfisken brukt mettet fett som sin type fett, ville fettet ha størknet i de kalde temperaturene, og vært umulig for fisken å bruke.

Den kalde temperaturen beskytter fettet i fiskene og frøene fra “lipidperoksidasjon”, den skadelige prosessen hvor disse fettsyrene blir oksidert.

Flerumettet fett er altså supert hvis du er en organisme som lever i veldig kalde temperaturer, men ikke noe for mennesket som skal opprettholde en kroppstemperatur på 37 grader.

Det finnes dog noen dyr som bruker flerumettet fett sine egenskaper til å igangsette en viktig overlevelsesmekanisme…

Flerumettet fett: En katalysator for vinterdvale?

“Even some hibernating rodents can stay alive with their body tissues close to the freezing point, and their stored fats have to be unsaturated. When their diet doesn’t allow them to store enough polyunsaturated fat, they fail to go into hibernation. This is probably a clue to some of the general biological effects of the PUFA.” – Ray Peat, PhD.

Flerumettet fett har veldig enkelt forklart en magisk evne til til å redusere metabolismen.

Den reduserer tempoet cellene våre produserer energi på.

Hos mennesker er en høy, velfungerende metabolisme synonymt med en god helse.

MEN i naturen finnes det visse dyr som utnytter denne evnen til flerumettet fett.

Dette er dvaledyrene.

Dvale, eller “torpor” som det heter på fagspråket, er en mekanisme brukt av bla. pattedyr og fugler for å spare energi i tider hvor det er lav energitilgjengelighet. 

Forskere som har studert dette emnet har vist at flerumettet fett ser ut til å spille en viktig rolle i å oppnå denne tilstanden. Forskere skriver(R):

“Heterotermiske pattedyr (dyr som selvregulerer kroppstemperatur) øker mengden flerumettede fettsyrer i deres kroppsfett før de går inn i torpor. …Lav-FUFS dietter øker konsistent det lavere settpunktet for kroppstemperatur og minimum metabolsk tempo for både dvaledyr og daglige heterotermer. Over det lavere settpunktet, vil lav-FUFS (Flerumettede fettsyrer) dietter vanligvis øke kroppstemperatur og metabolsk tempo og redusere lengden av torpor hendelser og denne virkningen er lik for dvaledyr og daglige heterotermer.”

Enkelt forklart: Dyr som skal gå i dvale øker mengden flerumettet fett i kroppsfettet sitt, og et kosthold med lite FUFS vil redusere deres sjanse for å lykkes med dette.

Hvis du ser på denne studien her som studerer fettkomposisjonen til kroatiske bjørner er det tydelig at de har en betraktelig høyere mengde linolsyre (omega-6) på høsten (perioden før dvale) enn på våren (perioden etter dvale)(R).

Dette er grunnen til at bjørner og ekorn spiser nøtter og kongler, spesielt på høsten.

Det er en effektiv måte å legge på seg, og samtidig “sløve ned energiproduksjonen” i kroppen ettersom de skal gå i dvale hele vinteren.

En annen studie utført på en type ekorn viste dette tydelig.

Ekornene ble delt inn i tre grupper. Alle ekornene fikk en standard “chow” og ble supplementert med ulik mengde og type fett.

(LS = linolsyre, en flerumettet fettsyre)

Gruppe 1 fikk 5% kokosolje (Lav-LS).

Gruppe 2 fikk 5% maisolje (Med-LS).

Gruppe 3 fikk 12% solsikkeolje (Høy-LS).

Etter å ha blitt matet med de ulike kostholdene, ble dvale indusert ved å redusere temperaturen i rommet de befant seg i.

De første to månedene var temperaturen 3.5 C. Etter to måneder var den redusert til -2.5 C.

Her er et skjema som viser de forskjellige utfallene av de tre gruppene.

Mengde LS	Lav-LS ~1.5 %	Med-LS ~ 3%	Høy-LS ~ 8%
Mengde dyr som gikk i dvale	0/4	3/4	4/4
Mengde dyr som forble i dvale	0/4	0/4	4/4
LS innhold i KF (Kroppsfett) %	10	18	30
Oljesyre (Mettet fett) innhold i KF %	58	56	45
Stearinsyre (Mettet fett) innhold i KF %	2.2	2.1	0.6
Mengde fastende timer før dvale		112	216
Vekt før dvale	267 g	273 g	283 g
Kroppsfett % før dvale	45.3	47.3	48.7
Kroppstemperatur Dvale Mnd 1		4.5 C	4.0 C
Kroppstemperatur Dvale Mnd 2		4.6 C	4.3 C

(Takk til Brad Marshall fra fireinabottle.com for å ha laget dette skjemaet.)

Hva skjedde egentlig med dyrene som hadde minst mengde linolsyre (Lav-LS) i kostholdet da temperaturen ble senket?

Etter 9 dager med fasting i 3.5 C, hadde ingen av ekornene i denne gruppen gått inn i dvale.

Kroppsmassen deres hadde blitt redusert til 153 g, og de ble ved det tidspunktet fjernet fra studien, siden de så ut til å ha brent gjennom alt de hadde av kroppsfett.

Siden de ikke fikk den mengden flerumettet fett til å redusere sin metabolisme klarte de ikke å gå inn i dvale.

I stedet så mistet de 43% av deres kroppsvekt etter 9 dager med fasting.

Linolsyre er nøkkelen dvaledyr bruker for å gå inn i dvale; en ekstremt energibesparende tilstand.

Hvis du med andre ord ikke ønsker å befinne deg i en ekstremt energisparende, dvalemodus, ville jeg unngått å spise store konsentrasjoner av de flerumettede fettsyrene.

Så da har vi kommet til et viktig spørsmål, jeg håper de fleste av dere har spurt dere selv minst en gang etter å ha lest gjennom informasjonen jeg har lagt frem for dere:

Hvorfor har vi blitt fortalt at disse oljene er bra for oss, hvis det motsatte er sant?

Mitt korte svar til det er: “Follow the money!”. 

Her kommer mitt lengre svar:

Historien til matoljene

Slik som du lærer med mange ting i verdenen av helse, ernæring og medisin, vinner dessverre jaget etter profitt som regel over jaget etter en god folkehelse.

Dette fokusskifte bort fra mettet fett over til vegetabilske oljer med store konsentrasjoner av flerumettet fett, var et massivt markedsføringsknep fra de store matselskapene.

Dette har kun skapt goder for den industrien som selger disse oljene, på bekostning av vår helse.

Det hele startet mot slutten av 1800-tallet i Amerika.

På den tiden var de fleste mennesker bønder selv, hvis ikke; så var man avhengig av bønder til å forsyne dem med mat.

Det hadde begynt å komme noen kommersialiserte matprodukter som «Kellogg’s Corn flakes» og «Campbell Soup», men ellers spiste man det som var tilgjengelig fra de lokale gårdene.

I bomullsindustrien var det maskiner som gjorde det mulig å skille ut frøet fra bomullen, og skvise ut oljen på en veldig effektiv måte.

Bomullsfrøolje var først sett på som et et avfallsstoff fra bomullsindustrien som ble brukt til å lage såpe, og som drivstoff til lamper. 

Da elektrisitet ble mer og mer vanlig, og man trengte mindre parafinlamper, fikk bomullsindustrien en haug med dette avfallsstoffet til overs og var nødt til å finne noe lurt å bruke det til.

I 1899 kom det et nytt produkt på hyllene til butikkene som het «Wesson Oil»(R).

Wesson Oil var «bomullsfrøolje», pakket inn i en fin pakning og solgt som den første “vegetabilske oljen” som kunne brukes til matlaging.

Bomullsfrø i sin naturlige form er et avskyelig produkt.

Det har en rødaktig farge pga. et giftstoff ved navn «Gossypol» som egentlig er et “antinæringsstoff” som befinner seg i frøet og fungerer som en beskyttelse så dyr og insekter ikke skal spise dem.

Industrien var nødt til å finne en måte å fjerne dette giftige og illeluktende stoffet på, for å kunne maskere det som et matprodukt.

Popular science monthly sier det bra i denne artikkelen; «What was garbage in 1860 was a fertilizer in 1870, cattle food in 1880, and table food and many things else, in 1890.»

Margarinens oppstandelse

I 1907 ble såpeselskapet «Procter & Gamble» oppsøkt av en mann med navn «Edwin Kayser», en tysk kjemiker som påstod at han hadde funnet opp en metode som kunne omdanne flytende planteolje til et fast og stabilt fett.

Han ville gjøre det gjennom en prosess som heter «hydrogenering», hvor de umettede dobbeltbindingene i fettsyren blir «mettet» med hydrogen.

De startet først å eksperimentere med denne metoden for å lage billigere og mer appellerende såpe(R).

Da de hadde produsert produktet sitt, syntes de det lignet sånn på den tidens mest populære stekefett; smult, at de sa til seg selv; «Hvorfor ikke bare selge det som et stekefett?».

I 1910 søkte de patent på produktet sitt, «Crisco»; hydrogenert bomullsfrøolje, som inneholdt store mengder av det vi i dag kjenner som «transfett».

Da de debuterte Crisco i 1911(R) som det «ideelle fettet»; ekstra sunt for sin «renhet» og for å være “100% vegetabilsk”(R), gikk salget fra 1.3 millioner kg i 1912, til 30 millioner kg i 1916.

Smult og smør som vi mennesker hadde spist i hundre/tusenvis av år ble skjøvet til side, og margarinen hadde kommet for å bli.

Resten av oljene kommer til live

Rundt 1950-tallet ble soya-, solsikke-, og linfrøolje brukt hovedsakelig i maling og lakk.

Så fant kjemikere ut at det var mye billigere å bruke petroleum i stedet.

Som et resultat stod frøoljeindustrien med haugevis av olje som var vanskelig å selge.

Rundt den samme tiden, eksperimenterte bønder med ulike stoffer for å gjøre grisene sine så feite som mulig, på så lite mat som mulig. De fant ut at soyaolje var et produkt som fikk til dette, på en lovlig måte.

Det som først var brukt til olje i maling, ble nå markedsført som dyremat.

Deretter ble denne “maten” som gjorde dyr feite (selv om de spiste mindre mat) til en billig penge, markedsført som mat for mennesker.

De var nå nødt til å få oppmerksomheten bort fra det faktumet at det gjorde dyr (og mennesker) feite.

Fokuset på at flerumettet fett “senket” kolesterolet var et av markedsføringsknepene som ble brukt for å skifte fokus bort fra dette.

Det er mange andre giftstoffer som reduserer kolesterol i blod, men disse blir aldri nevnt…

Når industrien hadde klart å skremme vettet av befolkningen med propaganda om at mettet fett tetter blodårene og gir deg en tidlig død, klarte politiske krefter med institusjoner som “American Heart Association” på lag, å få skrevet inn flerumettet fett som “det sunne fettet” i de nasjonale kostrådene.

Denne historien om mettet fett og kolesterol, får bli et annet innlegg.

(Noen gode kilder til den historien er «The Big Fat Surprise» og «Good Calories, Bad Calories«)

Jeg ønsker å avslutte denne delen med en studie som så på mengden av de forskjellige fettsyrene som befant seg i det lagrede kroppsfettet i mennesker de siste 50 årene:

“Vi har utført en systematisk litteraturgjennomgang av studier som rapporterer konsentrasjonen av LS (Linolensyre/omega-6/umettet fettsyre) i subkutant fettvev i US kohorter. Våre resultater indikerer at konsentrasjonen av LS i fettvev har økt med 136% over det siste halve århundre og at denne økningen er sterkt korrelert med en økning i kostholdsmessig LS inntak over den samme perioden av tid.”(R)

Vi har hatt en stadig økning av overvekt og sykdom de siste 50 årene, og en av de store endringene i vårt kosthold har vært det økende inntaket av flerumettede fettsyrer.

Før vi for litt over 100 år siden klarte å utvikle maskiner som fikk presset ut oljen av disse frøene, var det så og si umulig å få i seg den mengden flerumettede fettsyrer som vi får i oss i dag.

For å produsere 1 L solsikkeolje trenger du over 6 kg solsikkefrø.

I Europa får vi i oss gjennomsnittlig 5 ss vegetabilske oljer hver dag(R).

Mengden solsikkefrø du er nødt til å spise for å få i deg den mengden er ganske stor og det er lite sannsynlighet for at noen prehistoriske mennesker spiste denne mengden flerumettet fett.

Dette er med andre ord på ingen måte en del av et “naturlig kosthold”.

Det er heldigvis mange fler som begynner å bli mer bevisst på at omega-6 fettsyrene fra de vegetabilske oljene er verdt å unngå, men da gjenstår det en gruppe flerumettede fettsyrer vi ikke har snakket om ennå…

Hva med fiskeoljen?

“The US government and the mass media selectively promote research that is favorable to the fish oil industry. The editorial boards of oil research journals often include industry representatives, and their editorial decisions favor research conclusions that promote the industry, in the way that editorial decisions in previous decades favored articles that denied the dangers of radiation and reported that estrogen cures almost everything.” – Ray Peat PhD, fra artikkelen: “The Great Fish Oil Experiment”.

Fiskeolje inneholder en stor konsentrasjon av de kjente, flerumettede omega-3 fettsyrene DHA og EPA.

Disse “vidunderfettsyrene” har vi blitt fortalt er svært viktige for utviklingen av hjernen vår, og at de kan redusere vår risiko for utvikling av hjertesykdom, kreft, degenerative sykdommer og egentlig ALT som er dårlig for oss.

Det finnes tusenvis av studier som viser de utallige positive virkningene disse fettsyrene har på vår helse.

Smørjesus, du kan ikke fortelle meg at dette ikke er bra for oss?!

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre eller tro. Mitt store ønske er at du gjør din egen forskning og kommer til dine egne konklusjoner.

Det jeg skal gjøre er å legge frem noen argumenter mot at fiskeolje kanskje ikke er noe du trenger å streve etter for å få i deg.

Først og fremst la oss oppsummere et par fakta vi har vært gjennom om flerumettede fettsyrer. 

1. Flerumettede fettsyrer har en svak kjemisk struktur (2+ umettede dobbeltbindinger) som gjør at de lett kan bli skadet gjennom lipidperoksidasjon, noe som kan føre til inflammasjon.
2. Når de blir en del av cellemembranene våre, blir cellene mer “lekk”, som vil føre til at vår mitokondrie fungerer dårlig.

Flerumettet fett trives best i mørke og kalde temperaturer fordi de er så utsatt for skade fra varme og lys.

Dette er en grunnen til at vi ser flerumettet fett i nøtter, frø og kaldtvannsfisk.

De trenger en olje som holder seg flytende i kalde temperaturer, samtidig som de kalde temperaturene beskytter oljene fra å harskne.

De flerumettede “omega-3” fettsyrene er ikke annerledes enn de flerumettede “omega-6” fettsyrene når det kommer til disse punktene.

Omega-3 fettsyrer har faktisk flere flerumettede dobbeltbindinger enn omega-6 fettsyrer!

Min tese er at de flerumettede omega-3 fettsyrene, som vi finner store konsentrasjoner av i fiskeolje, er minst like skadelige som omega-6 fettsyrene, og at deres “antiinflammatoriske” virkninger heller er “immundempende”.

Når noe demper immunforsvarets aktivitet, kan dette på overflaten skape positive resultater, ved at det reduserer symptomer som er inflammatoriske (kortison anyone?).

Dette betyr ikke at det nødvendigvis løser problemet, og det kan føre til at problemet forverres i det lange løp.

La oss se på noen studier som kanskje kan få deg til å se litt annerledes på fiskeolje..

La oss starte med å se på tre store studier som ble utført i 2013 som forstyrret ideen om at fiskeolje hadde en så vidunderlig påvirkning på vår kropp.

(1) “The Risk and Prevention Study”, var en dobbelblind, randomisert kontrollstudie med 860 deltakere, som så på fiskeoljen sin beskyttende evne mot hjertesykdom.

Denne form for studie er den mest pålitelige vitenskapelige studieformen.

Denne studien viste ingen fordel mot hjertesykdom blant gruppen som fikk i seg fiskeolje(R).

(2) En annen studie lansert i “Journal of the National Cancer Institute” som så på omega-3 fettsyrenes sammenheng med risiko for utvikling av prostatakreft, viste at menn med et høyt innhold av disse fettsyrene i blodet hadde høyere risiko for å utvikle prostatakreft(R).

Dette finnes det flere studier som konkluderer med(R, R).

(3) Den siste studien så på bruken av fiskeolje mot “makuladegenerasjon”, en tilstand som medfører varig skade i øyet.

Denne studien viste heller ingen fordel av fiskeoljen sitt høye innhold av DHA(R).

Hvordan kan dette være?

Et kritisk blikk på forskningen

Hvordan kan det være så mange studier som viser en positiv fordel når man inntar disse oljene, og så mange studier som viser det motsatte?

Et forskningsteam ønsket å forstå seg på disse motsigende resultatene i vitenskapen om fiskeolje og dets påvirkning på utvikling av hjertesykdom.

De utførte i 2012 en metaanalyse hvor de samlet og analyserte 1007 randomiserte kontrollstudier utført før 2007 for å prøve å forstå seg på dette.

Før de analyserte funnene i studiene, undersøkte de om studiene opprettholdt en viss standard.

Det var visse kriterier studiene var nødt til å opprettholde for å bevise at studiet var relevant, og at det var et studie som genererte sikker vitenskap.

Hvis studiet f.eks ikke har noen placebogruppe å sammenligne med, eller om studiet ikke var “randomisert” er det vanskelig å si om funnene i studien er til å stole på.

Da forskningsteamet undersøkte dette var det kun 14 stk (av 1007) som fullførte deres kriterier for en robust randomisert kontrollstudie.

Sagt på en annen måte; nesten 1000 studier, hvor mange av dem konkluderer med at fiskeolje har en positiv påvirkning på vår helse, hadde ikke god nok sikkerhet til å trekke den konklusjonen.

De nådde ikke kravene for en god kontrollstudie.

Blant de 14 utvalgte, som opprettholdt disse kriteriene ut i fra modellen de fulgte, var det ingen av dem som viste at fiskeolje hadde noen positiv påvirkning på risiko for hjertesykdom(R).

Vitenskapen er dessverre ikke alltid det den utgir seg for å være…

Omega-3 sine skadelige virkninger

Når omega-3 fettsyrer går gjennom lipidperoksidasjon (jepp, de kan også bli oksidert!) blir de omdannet til “hydroperoksider” og “endoperoksider”.

Disse stoffene, i tillegg til deres biprodukter som akrolein, HNE og MDA er veldig skadelige og dette finnes det mye forskning som understreker.

De har vist å skade proteiner og DNA, inkludert komponenter inne i mitokondria som svekker dets evne til å produsere energi (R, R, R, R, R).

Disse stoffene er også innblandet i kreft, diabetes, hjertesykdom, leversykdom, alzheimers, eldring og “nevrotoksisitet” (R, R, R, R, R).

Mange vil argumentere for at det å spise disse fettsyrene ikke automatisk betyr at de går gjennom en lipidperoksidasjon og blir giftige, men det finnes mange studier som understreker at økt inntak av omega-3 fettsyrer øker mengden lipidperoksidasjon i kroppen i tillegg til de skadelige komponentene de blir brutt ned til (R, R, R, R, R, R, R, R, R).

Den “antiinflammatoriske” effekten mange av studiene på fiskeolje har sett, kan forklares ved at disse fettsyrene, på samme måte som stresshormonene, reduserer aktiviteten til immunsystemet fremfor å faktisk løse årsaken til den underliggende inflammasjonen(R, R).

Fra denne studien(R):

“…Selv om studiene ikke er avgjørende og det er motstridende rapporter, de n-3 flerumettede fettsyrene reduserer spesifikke sykdomssymptomer og behovet for antiinflammatoriske medisiner for pasienter med kronisk inflammatoriske sykdommer. n-3 fettsyrer kan være immundempende agenter for et variert utvalg av inflammatoriske lidelser, inkludert Crohns Sykdom, aterosklerose, kolitt, graft-versus-host sykdom, revmatisk artritt, psoriasis, multippel sklerose, asthma og systemisk lupus erythematosus (19-28).”

Omega-3 fettsyrer vil altså kunne redusere symptomer i mange sykdomsbilder, men det store spørsmålet er om det løser problemet, eller om det bare lindrer symptomer.

Nå finnes det mange flere studier som viser at fiskeolje ikke beskytter mot hjertesykdom eller hjerteinfarkt (R, R, R, R, R, R), kreft (R, R), inflammatorisk tarmsykdom(R), eldring(R), demens og alzheimers(R, R) eller depresjon(R).

Betyr dette at vi aldri burde spise fisk eller sjømat igjen?

Nei, det er på ingen måte det jeg sier.

Fisk og sjømat har så mange andre gode næringsstoffer som er viktige for oss.

Betyr det at vi burde unngå omega-3 fettsyrer til enhver pris?

For å være ærlig så vet jeg ikke.

DHA er en fettsyre som hjernen ser ut til å trenge i en viss mengde, så jeg vet ikke om det er så smart å prøve å 100% sulte seg selv for det.

Men for meg er dette nok bevis til at en ren fiskeolje ikke nødvendigvis er det smarteste å putte i seg hver dag.

I tillegg så er fiskeolje noe som i sin rene form smaker helt avskyelig.

I min verden er dette et tegn på at oljen allerede har «harsknet» og at smaksløkene dine prøver å fortelle deg noe.

Det kan være en idé å velge fisk som er mager slik som torsk, fremfor laks som er en fet kaldtvannsfisk.

Sjømat som blåskjell, krabbe, reker og østers er vidundermat fulle av viktige næringsstoffer som kobber, sink, selen og vitamin A.

De inneholder noe omega-3 men ikke så veldig mye.

Som sagt så er det godt mulig at du trenger en viss mengde omega-3, så hvis du spiser 1-2 porsjoner med fisk/sjømat hver uke får du nok dekket det du trenger.

Omega-3 og omega-6 fettsyrer konkurrerer om de samme enzymene for opptak, så hvis du reduserer omega-6 fettsyrene du inntar vil dette øke mengden omega-3 fettsyrer kroppen din tar opp.

Konklusjon

Den høye konsentrasjonen med flerumettede fettsyrer i kostholdet vårt i dag er en abnormitet i den tiden mennesket har vært menneske.

Vi har aldri gjennom vår evolusjon hatt et så høyt inntak av disse fettsyrene før de siste 100 årene.

Det økte inntaket av disse fettsyrene har i tillegg en direkte sammenheng med når vi begynte å se en større økning i livsstilssykdommer og overvekt.

Med all informasjonen jeg har lagt frem i dette innlegget gir dette veldig mening.

Flerumettet fett hemmer metabolismen din og skaper inflammasjon, som over tid fører til overvekt og livsstilssykdommer.

En av stresshormonene sine virkninger er å øke mengden frie fettsyrer som befinner seg i blodbanen.

Hvis du har unngått mettet fett og spist mye vegetabilske oljer, slik vi blir anbefalt, vil en stor del av disse “frie fettsyrene” som slippes ut under et stress være FUFS.

Det vil si at en stressrespons vil kunne være langt mer skadelig, ettersom kroppen blir nødt til å ta seg av den potensielle skaden som oppstår fra disse fettsyrene. 

Så hva hvis jeg er overvektig og har lagret mye FUFS? Hvordan løser jeg dette problemet?

Dette er en av grunnene til at jeg mener at lavkarbo/KETO ikke er en god idé.

Ja, du vil kunne tape kroppsvekt, men du vil samtidig kunne overbelaste kroppen med frie (flerumettede) fettsyrer, som kan føre til skade.

En alternativ strategi vil være å fokusere på å få opp metabolismen.

Det finnes til enhver tid en viss mengde fettforbrenning, og ved å øke metabolismen vil du øke mengden kroppen brenner.

Dette vil være en mer langsom prosess, men den vil være tryggere.

Å bygge muskler vil også være en god strategi ettersom det øker metabolismen, og muskler brenner hovedsakelig fettsyrer når de ikke er i arbeid.

Over tid vil du brenne bort det du har lagret av FUFS.

I tillegg vil cellene dine erstatte de flerumettede fosfolipidene, som nå brukes som en del av dine cellemembraner, med nye mettede versjoner.

Dette vil gjøre cellen mer resilient mot stress, og det vil fremme dens evne til å produsere energi og holde seg selv frisk og rask!

Hvis du ennå er litt usikker på hvor disse oljene befinner seg, la meg gi deg en oversikt over hvor du finner de ulike fettsyrene.

En oversikt over ulike kilder til fett

La oss starte med de vegetabilske oljene.

Det skumle med disse oljene er at de gjemmer seg overalt og det er vanskelig å komme seg unna dem!

Mesteparten av maten som er innpakket i noe på butikken inneholder det.

De fleste restauranter bruker det som steke- og frityrolje.

De lurer det til og med inn i brødet du kjøper på butikken.

Hvis du begynner å sjekke ingredienslisten når du handler mat vil du forstå hvordan vi blir bombardert med disse fettsyrene fra alle kanter.

Mat som inneholder mye flerumettet fett er:

• Vegetabilske oljer: solsikkeolje, rapsolje, soyaolje, maisolje, sesamolje, linfrøolje osv.
• Nøtter; mandler, hassel, cashew, valnøtter osv.
• Frø: linfrø, sesamfrø, chiafrø, solsikkefrø, gresskarkjerner, hempfrø osv.
• Majones, kaviar, salatdressinger o.l
• Potetgull
• MYE ultraprosessert mat

Så hva slags fett burde jeg spise?

Jeg har ikke lyst til å fortelle deg hva du burde gjøre og jeg håper du ut i fra denne informasjonen klarer å ta dette valget selv.

Personlig spiser jeg så og si bare mettet fett, med noen unntak hvor jeg spiser litt enumettet fett.

Mine favorittkilder til mettet fett er:

• Kokosolje (denne er også best til steking. Jeg unngår extra-virgin kokosolje fordi det får alt til å smake kokos)
• Smør (kan varmes, men burde ikke stekes på veldig høy varme)
• Fet ost (Brie, chevre, parmesan, cheddar, mozzarella, fetaost o.l)
• Andre meieriprodukter (rømme, fløte osv.)
• Fett fra rødt kjøtt (Entrecote anyone?)
• Ghee (fungerer også bra til steking)
• Kakao og mørk sjokolade

Hva med enumettet fett?

Enumettet fett er fortsatt utsatt for lipidperoksidasjon(harskning), men langt ifra i så stor grad som FUFS.

Olivenolje er den beste kilden til enumettet fett.

For å sikre seg at oljen ikke harskner er det noen ting du bør være klar over:

• Den burde den være “extra-virgin”
• Flasken burde befinne seg i mørkt glass. 
• Den burde oppbevares i et mørkt og ikke for varmt skap.
• Den burde ikke varmebehandles, men spises kald.

Over tid vil cellene dine erstatte de flerumettede fosfolipidene, som nå brukes som en del av dine cellemembraner, med nye mer mettede versjoner.

Dette vil gjøre cellen mer resilient mot stress, og det vil fremme dens evne til å produsere energi og holde seg selv frisk og rask!

Gode kilder til mer informasjon:

Ray Peat:

“Unsaturated Vegetable Oils: Toxic”

“Fats and Degeneration”

“Suitable Fats, Unsuitable Fats: Issues in Nutrition”

“Unsaturated Fatty Acids: Nutritionally Essential or Toxic?”

CowsEatGrass:

“The PUFA’s are Poison Papers”

“Fishy Fish Oil”

Jay Feldman:

“Fats: We’ve Got it All Wrong”

“Omega-3s are Not the “Healthy Fats””

Danny Roddy:

“Polyunsaturated Fats In The Real Organism” (YouTube)