Hvorfor sukker er bra for deg

Innholdsfortegnelse

Introduksjon

Er det noe vi alle kan være sikre på, er det at sukker er dårlig for oss, ikke sant?

Det hvite pulveret er jo like avhengighetsskapende som kokain og det fører til diabetes, hjerteproblemer og overvekt!

Det burde vært bannlyst, regulert eller i det minste satt en veldig høy sukkerskatt!

Jeg var tilhenger av dette perspektivet i lang tid selv, men i det siste har jeg begynt å forstå at vi har, på samme måte som mettet fett, salt og rødt kjøtt, tatt feil om sukkeret også.

Jeg tror sukkeret har fått skylden for det vegetabilske oljer, ultraprosessert mat, en stressende livsstil, en toksisk kultur og visse andre miljøfaktorer er skyldig i.

Jeg tror at sukker, gitt den rette konteksten kan være medisin på den måten at det fremmer et sunt stoffskifte, og en optimal energiproduksjon i cellen.

Før jeg går videre og forklarer en slik kontroversiell påstand, er jeg nødt til å gå gjennom definisjonen av sukker, for jeg føler folk ofte misforstår meg når jeg snakker om sukker.

Definisjon av sukker

Når jeg snakker om sukker, får jeg et inntrykk av at de fleste tenker på ting som godteri, brus, frokostblandinger som “Choco Pops” eller “Frosties”, iskrem, donuts og andre ultraprosesserte matvarer.

Dette er matvarer som inneholder sukker, men som også inneholder masse annet som ikke er bra for deg.

Dette er ultraprosesserte matvarer med “tilsatt sukker”. Det er ikke det jeg snakker om når jeg snakker om sukker.

Så la meg definere, med hjelp fra Wikipedia:

Sukker (fra sanskrit शर्कर, sharkara) betegner en gruppe spiselige krystallinske karbohydrater, hovedsakelig sukrose (rørsukker), fruktose (fruktsukker), glukose (druesukker) og laktose (melkesukker).”

La du merke til at denne definisjonen ikke hadde noe med brus eller melkesjokolade å gjøre?

En av disse sukkerartene (glukose) strømmer gjennom blodet ditt til enhver tid, og er “sukker” delen av det som kalles “blodsukker”.

Blodsukker er en viktig greie.

Hvis blodsukkeret ditt faller lavt nok, kan du dø.

Kroppen har utviklet utrolige mekanismer for å holde blodsukkeret ditt oppe!

Det er stresshormonene sin oppgave å holde blodsukkeret oppe hvis det faller for lavt.

Å lene seg på stresshormonene for å holde blodsukkeret oppe er over tid skadelig og ikke noe vi ønsker å gjøre.

(Les alt om dette i innlegget mitt «Blodsukker, stress og stoffskifte»)

Sukker kan derfor være en stor hjelper når det kommer til å holde stresshormonene nede.

Dette skal jeg gå mer inn på senere, men først ønsker jeg å gå gjennom hvordan vi har klart å ta så feil av disse søte stoffene.

Hvorfor fikk sukker skylda?

Det har oppstått mange argumenter for hvorfor sukker er dårlig for oss.

Jeg skal ta for meg noen av de, og vise hvordan vi kan ha misforstått vitenskapen som har blitt brukt for å understreke dette argumentet.

Høyt blodsukker = sykdom

Det største argumentet mot sukker er at et høyt blodsukker ser ut til å gå hånd i hånd med sykdom.

Siden vi får høyt blodsukker når vi spiser noe som inneholder glukose, så har karbohydrater (og spesielt sukker) naturligvis fått skylda.

Dette er akkurat det samme som skjedde med kolesterolet; siden man så høyt kolesterol i sammenheng med risikofaktorer for sykdom, var konklusjonen at det var kolesterolet sin feil.

På samme måte har man sett høyt fastende blodsukker blant mennesker med metabolske sykdommer, og konkludert med at det er sukkeret sin feil.

Det er jo logisk?

Du spiser mye sukker, dette fører til at du får høyt blodsukker, høyt blodsukker har en sammenheng med sykdom, som betyr: sukker skaper sykdom.

Den moderne modellen for insulinresistens passer også fint inn i dette bildet:

Du spiser sukker, dette fører til en høy utskillelse av insulin, over tid vil dette føre til insulinresistens.

Med det perspektivet vil det å redusere sukkerinntaket og fokusere på “lavglykemisk mat” selvfølgelig være en logisk løsning.

Med dette perspektivet vil KETO og lavkarbo dietter åpenbart frembringe en god helse.

Men er det så enkelt? Hvorfor ser vi høyt blodsukker i disse tilstandene?

Er det fordi vi spiser for mye karbohydrater, eller er det en annen, underliggende årsak?

Som jeg forklarte i mitt innlegg “Hvorfor KETO ikke er optimalt” så ser den moderne modellen for insulinresistens til å være feil.

Det ser ikke ut til å være sukkeret fra kostholdet som skaper det høye blodsukkeret blant mennesker med insulinresistens.

Det ser ut til å komme fra hepatisk glukoseproduksjon (sukkerproduksjon i leveren).

Hepatisk glukoseproduksjon oppstår som en konsekvens av økte stresshormoner, grunnet en oppfattet energimangel.

Problemet er ikke at vi spiser for mye sukker, men at cellen ikke klarer å bruke drivstoffet den har tilgjengelig på en effektiv måte fordi motoren i cellen er ødelagt.

Dette fører til at det hoper seg opp drivstoff i cellen, og etterhvert i blodet.

I tillegg, siden kroppen får signalet om at den har en mangel på energi — grunnet svekket evne av cellene til å omdanne glukose til ATP –, vil stresshormonene tilkalles for å holde blodsukkeret oppe.

Stresshormoner har som egenskap å skape insulinresistens i visse vev, øke mengden frie fettsyrer i blodet som hemmer cellen sin evne til å bruke glukose som drivstoff i tillegg til å fremme fettlagring(R).

Stresshormoner har med andre ord en hemmende effekt på cellen sin evne til å utnytte seg av glukose.

Sukker kan faktisk være en reddende engel i denne sammenhengen, ved å få ned stresshormoner og fremme optimal energiproduksjon i cellen.

Denne studien viste faktisk at mennesker med mild diabetes fikk en økt glukosetoleranse og insulinsensitivitet ved å spise et kosthold som bestod av 85% flytende sukker(R). Dette kommer jeg tilbake til snart.

Kort oppsummert: Det høye blodsukkeret vi ser i sammenheng med sykdom oppstår ikke fordi vi spiser for mye sukker. Det oppstår fordi motoren til cellen er hemmet og ikke klarer å produsere energi på en effektiv måte.

Epidemiologiske studier

Det finnes epidemiologiske studier som ser en assosiasjon mellom inntak av “tilsatt sukker”, til risikofaktorer for hjertesykdom, diabetes og kreft.

Dette var eksakt samme type studier som ble brukt til å skape myten om at mettet fett og salt skaper sykdom.

Et epidemiologisk studie har kun muligheten til å finne korrelasjoner (en mulig sammenheng) og ikke kausalitet (en klar sammenheng), selv om det finnes noen unntak.

En utrolig viktig ting å forstå når man skal tyde kvaliteten av et vitenskapelig studie er; korrelasjon betyr ikke kausalitet!

Dette er en vitenskapelig regel som blir glemt altfor ofte…

Epidemiologiske studier kan veldig sjeldent skape sikkert bevis (kausalitet), fordi det er så mange faktorer som kan spille inn på hvorfor – i dette tilfellet – dem som spiste mer tilsatt sukker la på seg mer, eller utviklet flere sykdommer.

Hvis deres inntak av sukker var fra brus, godteri og ultraprosesserte kornprodukter, (som det ofte ikke blir gjort noen distinkt forskjell på) er det mange andre faktorer enn sukker man må se på.

Denne gjennomgangen av vitenskapen argumenterer at vi kun har sett en sammenheng mellom inntak av søte drikker og sykdom, men ikke sukker fra naturlige kilder:

“Prospektive kohortstudier, som tilfører den sterkeste observasjonsevidensen, har vist en assosiasjon mellom fruktose-inneholdende sukker og hjerte- og karsykdom risikofaktorer inkludert, overvekt, kardiovaskulær sykdom og diabetes kun når de har redusert inntak av sukkersøtede drikker og ikke fra sukker fra andre kilder.”

Så vi har sett en korrelasjon mellom mennesker som drikker mye brus og sykdom.

I USA inneholder stort sett brusen “høyfruktose maissirup”, som på ingen måte er en naturlig form for sukker. Kan det spille en rolle?

Kan det være noen andre faktorer som spiller inn i tillegg?

Kanskje de som drikker mer brus, generelt har en mindre sunn livsstil (spiser dårligere mat, er inaktive, røyker mer, drikker mer osv) enn de som spiser mindre sukker?

Kanskje de som drikker mindre brus, har flere sunne livsstilsvaner?

Dette er ofte vanskelig å få med seg alle detaljene i slike studier og dette er en grunn til at denne typer studier sjeldent kan brukes til å “bevise” noe som helst.

(Det er dog veldig mange som trekker store konklusjoner basert på slike studier, og jeg tror dette er en av de store grunnene til at det er så mye forvirring blant ernæringsvitenskapen)

Det er derfor man er nødt til å teste de mulige sammenhengene man trekker ut fra slike studier i en mer kontrollert modell, slik som randomiserte kontrollstudier.

I slike studier kan man utelukke slike faktorer jeg nevnte ovenfor og se direkte på hvordan f.eks sukker som en enestående faktor påvirker kroppen.

En oversikt over «styrken» til de ulike studieformatene. Kilde.

Når man har sett på påvirkningen av sukkerinntak i mer kontrollerte studier, viser de at sukkerinntak ikke er veldig avgjørende for hvorvidt man utvikler sykdom/overvekt eller ikke(R).

Fra denne artikkelen som tar for seg de systematiske gjennomgangene, og metaanalysene av randomiserte kontrollstudier på sukkerinntak i sammenheng med overvekt, hjertesykdom og diabetes(R):

“I den samlede analysen av studier hvor fruktose var byttet ut med andre karbohydrater, fant vi ingen ugunstige virkninger på kroppsvekt(R), fastende lipider(R, R), blodtrykk(R), urinsyre konsentrasjon(R), glykemisk kontroll og insulinsensitivitet(R, R), lipider etter måltid(R) og markører for “ikke alkoholisk fettlever(R)” i individer med varierte metabolske fenotyper.”

“Sukker skaper inflammasjon og overvekt!”

Det har vært studier som har vist at for mye fruktose vil kunne skape inflammasjon og fettlever… i rotter.

Mennesker som Robert Lustig har derfor erklært sukker som gift.

Vanligvis så er rotter og mus veldig gode å forske på, fordi deres indre miljø etterligner mennesker sitt på veldig mange måter.

Når forskere da har sett at et stort inntak av fruktose fører til ting som insulinresistens og fettlever i mus, har de dratt konklusjonen om at dette stemmer like dann for oss mennesker.

Men det ser ut som at rotters evne til å benytte seg av sukker er veldig ulik vår.

Inflammasjon fra sukker/fruktose oppstår når kroppen får mer enn det leveren klarer å håndtere.

Da vil leveren konvertere mye av den overflødige fruktosen til fett gjennom en prosess kalt “de-novo-lipogenese” og etterhvert vil dette utløse en inflammasjon.

Men tingen er at det skal mye mindre fruktose til for rotter å utløse denne inflammasjonen, enn for mennesker.

Når rotter inntar fruktose, vil leveren deres konvertere mye mer av det til fett, enn det vår lever gjør (R, R, R, R).

Slik som denne studien skriver(direkte oversatt)(R):

“…det er forskjeller mellom rotter og mennesker på hvordan fruktose er metabolisert av leveren. Typisk, i den menneskelige leveren blir 50% av fruktosen konvertert til glukose, 25% til laktat og 15% til glykogen(R). “Stabile isotopsporing studier” har funnet at de-novo-lipogenese stien for fruktose i mennesker er veldig lav (<1%) på et moderat inntak og opp til 5% i en tilstand av overkonsum, men i museleveren vil de-novo-lipogenese stien konvertere vanligvis rundt 30% av fruktosen til triglyserider (fett) og nærme seg >50% i en tilstand av overkonsum (R, R)”

Leveren vår konverterer nærmest ingenting av den fruktosen vi får i oss til fett, fordi den forbrenner, lagrer eller deler (med celler og vev rundt seg) nesten alt den får (R, R, R, R).

Det tar enorme mengder med sukker for leveren (rundt 40 bokser brus på 2 dager) vår å konvertere mye av det til fett(R).

Hvis man skulle innta så mye sukker, ville den inflammasjonen som oppstår kun være midlertidig frem til det overflødige sukkeret hadde blitt tatt hånd om.

Konklusjon: Overkonsum av fruktose kan skape inflammatoriske tilstander i rotter, men ikke i mennesker.

Folk som spiser mye sukker er usunne

Mennesker som blir syke og overvektige fordi de spiser for mye “sukker”, spiser det ofte gjennom usunn mat.

Det er ikke fordi de spiser for mye frukt, honning og økologisk rørsukker.

De får det fra godteri, brus og annen mat som inneholder mange andre stoffer som er skadelig for kroppen, og dermed kan være med på å fremme overvekt og sykdom.

«Sukker» blir også veldig fort lempet sammen med boller, donuts, kaker, kjeks og andre kornbaserte produkter.

Korn, i store mengder vil kunne fremme overvekt og inflammasjon (spesielt med en utsatt tarm!)

Det hadde vært fint og sett på disse menneskenes inntak av flerumettede fettsyrer, i tillegg til sukker, ettersom et stort inntak av disse fettsyrene vil redusere cellens evne til å produsere energi og nyttiggjøre seg av næringsstoffer (slik som glukose)(R, R).

Denne reduserte evnen til å produsere og nyttiggjøre seg av energi vil signalisere til kroppen at den har en mangel på energi, som kan føre til en økt utskillelse av stresshormoner, som igjen fremmer insulinresistens og fettlagring.

Dette er en måte de flerumettede fettsyrene kan skape en tilstand av “kronisk stress” i kroppen.

Lever man et veldig stresset liv, i tillegg til å ha en “stresset metabolisme”, er dette en fin oppskrift for sykdom og overvekt.

En naturlig motgift mot dette vil være å redusere inntak av flerumettet fett og hjelpe cellene i kroppen til å øke farten på energiproduksjonen, slik at de klarer å opprettholde sin funksjon og struktur.

Dette kan sukkeret hjelpe til med!

Sukker sine beskyttende egenskaper

En stor ting som skiller stivelse fra sukrose er fruktosemolekylet.

Dette molekylet ser ut til å ha mange spennende kvaliteter.

Fruktose, tommel opp!

En stor ting som skiller stivelse fra sukrose er fruktosemolekylet. Dette molekylet ser ut til å ha mange spennende kvaliteter.

Dette fruktosemolekylet ser ut til å skape mange av fordelene ved å få i seg sukker.

Fruktose trenger ikke insulin

En viktig av dem er at fruktose ikke trenger insulin for å komme seg inn i cellen for å brukes som energi(R).

Dette er nok også en grunn til at et kosthold med mye sukker har vist seg å kunne øke glukosetoleranse og insulinsensitivitet, og dermed være positivt for mennesker med insulinresistens og diabetes type-2(R, R, R, R, R, R, R, R, R).

Fruktose øker stoffskifte

Fruktose ser ut til å ha en stoffskifte-“boostende”-effekt!

Studier har funnet at inntak av fruktose økte opptak av oksygen i kroppen, i tillegg til å øke temperaturen og mengden CO2 i blodet(R, R).

Med andre ord, fruktose fremmer en økt energiproduksjon i cellen!

Denne studien fant at et inntak av fruktose skapte en høyere forbrenning av kalorier enn bare glukose(R).

En kontrollstudie fant at gruppen med et høyere inntak av fruktose mistet nesten dobbelt så mye vekt enn den med et mindre inntak, etter 6 uker(R).

En annen fant at inntak av fruktose økte mengden kalorier man spiste, uten at man gikk opp i vekt(R).

Et økt stoffskifte = flere kalorier brent.

I en annen studie fikk en gruppe rotter spise vanlig rottemat, i tillegg til å drikke drikke cola (med rørsukker).

Rottene fikk spise/drikke så mye de ville.

Da studien var ferdig hadde rottene fått i seg 50% mer kalorier enn de vanligvis gjorde, uten å gå opp i vekt(R).

Deres motstandsdyktighet mot kulde ble også mye bedre, noe som mest sannsynlig skyldes et økt stoffskifte.

De fikk den samme effekten da de byttet ut cola med rent sukkervann.

Fruktose hjelper med alkoholnedbrytning

Fruktose ser også ut til å ha en positiv effekt på kroppens evne til å metabolisere alkohol(R, R, R)

Sitat: “Blodglukose konsentrasjonen var redusert og blodlaktat, frie fettsyrer og ketonkonsentrasjoner var økt i løpet av en “hangover” periode i subjektene som bare hadde blitt gitt etanol… Glukose og fruktose hemmet signifikant de metabolske forandringene indusert av etanol. Her var fruktose mer effektiv enn glukose…(R)”

Fruktose er leverens favorittdrivstoff

Fruktose ser også ut til å være leverens foretrukne drivstoff.

Leveren er et ekstremt energikrevende organ, på samme måte som hjernen.

Den detoxer giftstoffer, regulerer hormoner, produserer fordøyelseshormoner og regulerer blodsukkeret.

Når vi får i oss fruktose går nesten all fruktosen til leveren.

Mange har misforstått og trodd at dette er fordi leveren, på samme måte som alkohol, er nødt til å bearbeide den, men dette er bare fordi leveren elsker fruktose.

Leveren bruker fruktose til å produsere energi, og den trenger mye energi!

Leveren bruker også fruktosen til å lagre glykogen.

Dette er sukkerlageret som er hovedsakelig holdt av for hjernen vår.

Når blodsukkeret vårt faller, vil leveren bryte ned glykogen for å øke blodsukkeret, slik at hjernen vår alltid har en stabil tilførsel av energi.

Siden det er viktig at hjernen vår alltid har energi tilgjengelig, vil leveren lagre mye glykogen.

Vanligvis lagres det rundt 100 gram som tilsvarer mengden fruktose i 1,5 L brus.

Men hvis du mater leveren med mer fruktose enn dette skjer det noen interessante ting.

  • Den vil øke mengden fruktose den forbrenner(R)
  • Den vil dele store mengder av fruktosen med resten av kroppen, ved å slippe det ut som glukose og laktat. Når dette skjer kan kroppen lagre opp til 1000 gram med glykogen (rundt 8 L brus) (R, R, R).

Når leveren blir matet så mye fruktose, vil det oppstå en inflammasjon, men denne er bare midlertidig og vil stanse så fort leveren har metabolisert fruktosen(R).

Metaanalysene om fruktose

Slik som denne studien, som går gjennom vitenskapen rundt sukker for å finne ut hvor ille det egentlig er for oss, oppsummerer (direkte oversatt):

“Nylige systematiske gjennomganger og metanalyser i tillegg til flere RCT (randomiserte kontrollstudier) har foreslått at det ikke er noe unikt med tanke på sukkerforbruk og dets helsekonsekvenser… For nå virker det trygt å si at den foreløpige litteraturen ikke støtter en unik sammenheng mellom fruktose-inneholdende sukkerinntak og risikofaktorer for hjertesykdom, diabetes, metabolsk syndrom eller leversykdom konsumert i normale mengder…(R)”

Denne metaanalysen gjort av randomiserte kontrollstudier, systematiske gjennomganger og kohortstudier som ser på sukker sin påvirkning på overvekt og sykdom, konkluderer noe lignende:

“Vi konkluderer basert på høykvalitets evidens fra randomiserte kontrollstudier, systematiske gjennomganger og metaanalyser av kohortstudier at det å trekke ut “tilsatt sukker” som den enestående skyldige for metabolske sykdommer slik som fedme, diabetes og hjerte- og karsykdom virker uforenlig med moderne, høykvalitets evidens, og det virker veldig usannsynlig å kunne gi en positiv påvirkning på helsa.”(R)

Fruktose har også vist å fremme en bedre mineralbalanse i motsetning til stivelse(R, R).

Sukker og stress

Sukker har et antagonistisk forhold til stresshormoner(R, R).

Det motvirker stresshormonene.

Du kan nærmest se på det som stresshormonene sitt “kryptonitt”.

Ettersom stresshormoner utløses som et resultat av et fall i blodsukkeret, er dette logisk.

Et høyere blodsukker tillater oss å tåle større mengder «stress» uten at det skaper en stressrespons.

En studie så på sammenhengen mellom blodsukker og anafylaktisk sjokk fremprovosert av ulike giftstoffer, i rotter. De så at rottene med lavt blodsukker ville oppleve et sterk anafylaktisk sjokk og ofte dø av den responsen, mens de samme giftstoffene bare ville skape milde symptomer blant rotter med høyt blodsukker(R).

Et høyere blodsukker betyr mer energi til å takle utfordringene livet måtte bringe.

Et lavere blodsukker betyr at du er mer utsatt for en stressrespons, til en gitt “stressagent”. 

Det er et kjent fenomen at vi mennesker får søtsug når vi blir stresset.

Vi søker “velsmakende” mat.

Dette er ikke en selvdestruktiv respons.

Dette er en naturlig respons kroppen vår får, fordi den har en mangel på energi (sukker).

Denne ideen finnes det mange studier som støtter.

“…dette synet kommer fra et veldig overraskende funn i vårt laboratorium; inntak av sukrose normaliserer matinntak, energibalanse og sentral CRF (stresshormon) i rotter uten binyrer. Siden denne oppdagelsen, har diverse forskning som støtter dette synet på glukokortikoid feedback blitt funnet.”

“Resultatet av dette eksperimentet viser å støtte vår modell av at kroniske effekter av stress og glukokortikoider, viser en stressindusert preferanse for “komfortmat”, og en redusert aktivitet i HPA-aksen etter inntak av komfortmat.”

En annen studie gjort på aper skriver:

“En generell lineær mikset modell avslørte at kortisol varierte signifikant med tilgjengelighet av frukt og kontakt med turister. Når tilgjengelighet av frukt var lav, økte kortisol, mest sannsynlig fordi når tilgjengelighet av frukt er lav, spiser aper mindre frukt, og dermed får de mindre sukker. Dette resultatet kan simpelthen reflektere kortisol sin metabolske funksjon til å mobilisere glukose.”

Denne studien understreker at sukker kan være «avhengighetsskapende» fordi det har en såpass stressreduserende effekt(R).

En nyhetsartikkel som går gjennom studien skriver:

«… Funnet foreslår en forklaring på hvordan, mekanistisk, sukker kan positivt forsterke sin vanedannende konsumering i mennesker som opplever kronisk stress… Kvinnene som inntok drikke søtet med sukker hadde MRI-bilder som viste en signifikant høyere aktivitet i hippocampus og lavere nivåer med stressindusert kortisol enn MRI-bildene til kvinnene som hadde aspartame. Vanligvis vil akutt stress blokkere aktivitet i hippocampus…»

Sukker har også vist å kunne hjelpe mennesker med å redusere fallet i hvilestoffskifte når de går på et kalorireduserende kosthold(R).

Dette er trolig pga. fruktose sin stimulerende effekt på stoffskiftet.

Stresshormoner sin oppgave er å holde blodsukkeret oppe, når vi ikke har noe tilgjengelig fra maten vi spiser.

Det å opprettholde et stabilt blodsukker ser ut til å kunne være en effektiv metode for å få ned stresshormonene.

Sukker vs. Stivelse

Siden høyt blodsukker blir sett på som årsaken til alle metabolske problemer, har dette ført til fokuset på mer “kompliserte karbohydrater” som stivelse fra korn, potet og belgfrukter fordi de skaper en lavere blodsukkerstigning.

Tingen med stivelse er at dette er 100% glukose.

Siden blodsukkeret måles av “mengde glukose i blodet”, vil stivelse naturlig skape en høyere blodsukkerstigning og insulinutskillelse, som over tid kan føre til økt fettlagring.

Sukker består av 50% fruktose, og fruktose har en veldig lav påvirkning på blodsukkeret, noe som gjør at sukker faktisk skaper en lavere blodsukkerstigning enn stivelse (som er 100% glukose).

Hvis vi tar en titt på den glykemiske indeksen så har frukt og sukker generelt en lavere glykemisk indeks enn stivelsesrik mat(R).

(De 14 øverste plassene på den tabellen er stivelsesrik mat)

Siden fruktose ikke trenger insulin for å komme inn i cellen(R), fører dette til en lavere utskillelse av insulin, som vil føre til mindre fettlagring.

Spiser man sukker fra ting som frukt, melk eller honning inneholder dette også store mengder kalium, som har vist å være en viktig hjelper for å få sukker fra blodet og inn i cellen(R).

I tillegg har fruktose en fremmende effekt på stoffskifte, som vil øke mengden energi (både sukker og fett) kroppen forbrenner.

Denne studien viste at å bytte ut stivelse med sukrose i en frokostblanding med en høyglykemisk indeks, skapte en jevnere blodsukker- og insulinrespons(R).

“Men jeg spiser kun fullkorn! Da vil fiberet skape en tregere blodsukkersvingning!”

Det er forsåvidt sant, men for det første er det ikke sikkert dette fiberet gjør deg en stor tjeneste.

Fiber er mat til dine tarmbakterier og ikke nødvendigvis bare “de gode”.

Endotoksiner produsert av bakterier er også en stor kilde til metabolsk stress(R, R, R, R), og er viktig å tenke på når man snakker om å «mate tarmbakteriene».

Desto flere tarmbakterier, desto mer endotoksin.

Hvis man har en tarmdysbiose eller en utsatt tarm på et vis, noe som er veldig vanlig i disse dager, er det ikke en god ide å kaste masse bensin (fiber) på flammene (bakteriene).

Fiber fra grønnsaker vil kunne ha samme effekt, selv om det finnes visse uløselige fibre som kan være bra for tarmen slik som fiber fra rå gulrot, bambusskudd, sjampinjong og havre.

Et tips kan derfor være å koke Rotgrønnsaker og andre stivelsesrike grønnsaker veldig godt – til nærmest en potetmoskonsistens – slik at all stivelsen er tilgjengelig til å taes opp i tynntarmen og ikke går videre til tykktarmen for fermentering av tarmbakteriene.

Endotoksiner får blir et tema for en annen artikkel.

Til slutt så vil fullkorn i tillegg forsyne en mye større mengde med antinæringsstoffer som kan hemme opptak av næringsstoffer, skape inflammasjon i tarmen og forstyrre hormonsystemet.

Konklusjon: Fruktose skaper en lavere insulinutskillelse, i tillegg til at det fremmer høy energiproduksjon i cellen. Dette fører til en høyere forbrenning og mindre lagring av fett.

Er det hvite sukkeret skurken?

La oss til slutt ta en nærmere titt på det skumle, hvite sukkeret.

Hvitt sukker er 100% sukrose.

Sukrose er et “disakkarid” som består av ett glukose- og ett fruktosemolekyl.

Som jeg har gått gjennom nå, så trenger vi ikke å være redde for sukrosemolekylet.

Sukrose finner vi naturlig i mat som frukt og honning. I den vestlige verden får vi det hvite sukkeret hovedsakelig fra to planter:

  • Sukkerbete; en rotvekst som inneholder store mengder sukrose.
  • Sukkerrør: en tropisk “gressart” som inneholder masse sukrose.

Men Smørjesus… Det er jo prosessen som gjør at denne hvite krystallen er farlig for oss.

Her er prosessen en sukkerbete går gjennom før det blir til hvitt sukker(fra Dansukker):

«Etter transporten til sukkerfabrikken, blir sukkerbetene vasket og skåret til pommes frites-lignende staver. For å trekke ut sukkerinnholdet, legges disse stavene i vann som har en temperatur på 70 grader. Råsaften man da får frem, renses og konsentreres til en såkalt tykksaft som inneholder drøyt 70 prosent sukker. Når tykksaften kokes, dannes hvite sukkerkrystaller. Ved å sentrifugere saften, sitter man til slutt igjen med bare selve krystallene – et rent og naturlig hvitt sukker. Prosessen for å utvinne sukker fra sukkerbetene tar ca. 12 timer, og hver sukkerbete gir rundt 30 sukkerbiter.»

Jeg hadde alltid inntrykket at hvitt sukker var et ultraprosessert produkt hvor det ble tilsatt blekemidler, og alt mulig… Jeg ble overrasket over å innse at den prosessen ikke var så skummel som jeg trodde. Dem har til og med en video av det her.

Det finnes også metaanalyser gjort av studier som har sett på inntak av tilsatt hvitt sukker. De skriver:

“Vi konkluderer basert på høykvalitets evidens fra randomiserte kontrollstudier, systematiske gjennomganger og metaanalyser av kohortstudier at det å utpeke tilsatt sukker som enestående ansvarlig for metabolske sykdommer slik som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdom virker inkonsistent med moderne, høykvalitets evidens og har lite sannsynlighet for å føre til helsefordeler.”

Sukrosemolekylet er ikke skurken, slik det ser ut for meg.

Når det er sagt er hvitt sukker er på ingen måte en spesielt god kilde til næring.

Det inneholder kun energi og ingen andre næringsstoffer.

Men det er på ingen måte “giftig” slik det ofte blir lagt frem.

Konklusjon

Sukker kan hjelpe kroppen å holde stresshormonene i sjakk.

Stresshormonene sin oppgave er å holde blodsukkeret oppe, når vi ikke har noe tilgjengelig fra maten vi spiser.

Det å opprettholde et høyt og stabilt blodsukker ser ut til å derfor være en effektiv metode for å motkjempe stress og fremme et maskineri som kan gi “bånn gass”, fremfor å måtte konservere energien det bruker.

Hvorfor er en craving for noe fett eller salt, sett på som en ren fysiologisk respons kroppen setter i gang når den har behov for disse næringsstoffene, men når kroppen craver sukker så blir det sett på som en avhengighet?

Det er en grunn til at vi er så ekstremt tiltrukket av det søte.

Det er en grunn til at det har en plass blant smaksløkene våre.

Det er en grunn til at du får lyst til å hive nedpå en boks iskrem når kjæresten din dumper deg.

Det er en grunn til at vi har utviklet evnen til å se rødt; så vi kunne fange opp når frukten var moden og full av sukker!

Sukker er ikke djevelen.

Det er ikke like avhengighetsskapende som kokain og du burde ikke kjempe mot ditt naturlige driv til å få i deg sukker når det kommer.

Betyr dette at du burde løpe på butikken og hive deg over smågodtdisken? Nei.

Det finnes mange produkter som inneholder sukker som også inneholder flerumettet fett og tilsetningsstoffer som vil skape problemer inne i kroppen din.

Min anbefaling er å hovedsakelig få i deg sukker fra frukt, melk, honning, lønnesirup og andre naturlige kilder til sukker.

Hvis du passer på å spise et næringsrikt kosthold, kan sukker brukes som et tilskudd for å hjelpe å øke forbrenningen.

Jeg har sukker i kaffen, smoothien og på yoghurten min.

Hvis det er lenge siden du har spist mye karbohydrater, så ville jeg introdusert det på en rolig måte, litt etter litt.

Start f.eks med et glass fruktjuice til hvert måltid og kjenn hvordan det føles.

Det kan være kroppen trenger å tilpasse seg litt og hvis man spiser for mye med en gang, kan det være kroppen legger på seg den ekstra energien.

Over tid vil kroppen kunne øke mengden sukker kroppen forbrenner, og man klarer å spise mer uten å legge på seg.

Hva synes du om dette innlegget? Gir det mening?

Del innlegg

Keto diett ekspert

Trym W. Syversen

En verdig motstander av det ukjente, helseblogger, KETO-geek og livsstilsfilosof.

Smørjesus

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar