Karbohydrater; enkelt forklart!

Innholdsfortegnelse

Jeg har i det siste skrevet en del om hvordan frykten for fett – som vi har fått indoktrinert siden 50-tallet – har forårsaket store problemer for folkehelsa vår.

Vi har blitt fortalt at vi må spise minst 50-60% av energiinntaket vårt som karbohydrater og holde fettinntaket under 40% hvorav mettet fett må være under 10%.

Siden 50 tallet har forekomsten av hjerte- og karsykdom, diabetes og mange andre livsstilssykdommer økt hyppig.

Jeg mener dette er (bla.) grunnet det økte inntaket av karbohydrater vi har hatt de siste 70 årene.

For å forklare hvorfor, la oss ta enn titt på hva karbohydrater er, og hvilken respons det har på kroppen vår.

Karbohydrater

Karbohydrater er en paraplybetegnelse på de forskjellige typene sukker, og de forskjellige stoffene kroppen vår bryter ned for å lage sukker.

De kan være «enkle» eller «kompliserte».

Enkle karbohydrater

Glukose, fruktose og galaktose er eksempler på «mono-sakkarider»; ett enkelt sukkermolekyl(mono = en, sakkarid = sukker).

Sett to av disse sammen og du får laktose, sukrose og maltose; «disakkarider»(di = to).

Kompliserte karbohydrater

Kompliserte karbohydrater har 3 eller flere sukkermolekyler som henger sammen og kalles «polysakkarider».

Stivelse er et eksempel på et «polysakkarid» og består av tusenvis av glukosemolekyler bundet sammen i lange kjeder.

Stivelse kommer fra planter og er ofte plantens «energilager» som er lokalisert i plantens rot og frø.

Fiber er et annet eksempel på et «polysakkarid», men et som ikke er mulig for kroppen vår å bryte ned.

Cellulose er et eksempel på en type fiber, og brukes av planten hovedsakelig som en byggestein.

Vi har enzymene til å bryte fra hverandre de lange kjedene med stivelse til glukose, men ikke cellulose.

Dette gir disse to typene karbohydrater en veldig ulik respons i kroppen vår.

Glykemisk index

Hvis du gafler i deg en pose med kanelgifler; som inneholder mest stivelse vil dette være veldig enkelt for kroppen å bryte ned og absorbere inn i blodbanen.

Dette vil føre til et veldig høyt blodsukker, fordi du får en stor mengde sukker i blodet på veldig kort tid.

Denne type mat har derfor en høy «glykemisk index».

Glykemisk index er definert som: hvor mye en type mat vil øke blodsukkeret ditt.

Hvis du spiser mer grønnsaker, nøtter, frø og korn som inneholder mer fiber, vil det ta mye lengre tid for kroppen å bryte ned stivelsen.

Dette vil føre til en mer langsom absorbering av sukker inn i blodbanen, og dermed en jevnere blodsukkerstigning.

Denne type mat har en lav glykemisk index.

(kilde)

Insulin og insulin-sensitivitet

Når sukkeret har kommet seg inn i blodet, er kroppen nødt til å sette i gang en prosess for å få det ut av blodet og inn i cellene, hvor den kan bli brukt til å produsere energi.

Da er det et veldig viktig hormon(en kjemisk budbringer) som blir tilkalt; INSULIN!

Insulin fungerer som en nøkkel sukker kan bruke for å åpne døren inn til cellene(se bilde over).

Uten insulin ville sukkeret ikke kommet seg ut av blodet.

Hvor lavt blodsukkeret ditt senkes per enhet av insulin hjelper oss å forstå noe som kalles «insulin sensitivitet».

Jo mer en enhet av insulin senker blodsukkeret, jo høyere «insulin sensitivitet» har du.

Hvis insulin sensitivitet går ned og cellene ikke responderer like mye til insulin, kan du bli «insulinresistent».

(kilde)

Insulinresistens

Når du har blitt insulinresistent, vil kroppen din fortsette å sende ut insulin, selv om cellene ikke responderer til dem.

Dette fører til at man ikke får ned blodsukkeret som vil over tid føre til «metabolsk syndrom».

Metabolsk syndrom er en samling av symptomer; økt midje, økt blodtrykk, økt blodsukker og ugunstige kolesterol verdier.

Dette er forstadiet til utviklingen av diabetes type 2 og mange hjerte- og karsykdommer.

Forekomsten av metabolsk syndrom øker med fart og i USA er det estimert 32% av befolkningen har det(1).

Å konstant spise karbohydrater vil føre til insulin-resistens, som vil føre til en rekke negative konsekvenser på din kroppsfunksjon.

Ett studie viste at en «faste-etterliknende diett(lav karbo, lav protein, høy fett – bedre kjent som keto-dietten)» hadde en reverserende effekt på insulin-resistens i mus(2).

Dette er en av mange grunner til å vurdere å prøve ut keto-dietten.

Les mer om fordelene ved keto-dietten her.

Selv om det kommer fra grovbrød eller brus, så vil sukker være sukker og for mye av det kan by på problemer.

Neste gang kanskje du skal revurdere å bytte ut pasta-middagen med f.eks denne keto-oppskriften.

Kilder

1 – https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5866840/

2 – https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5357144/

Del innlegg

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Relaterte innlegg

Det ukjente

DET UKJENTE Vi har alle en naturlig resistens mot det ukjente i hodet vårt. I det ukjente befinner det seg

Les mer..

Legg igjen en kommentar