Lavt stoffskifte: den uventede sykdommen

Innholdsfortegnelse

Introduksjon

I mitt innlegg “Blodsukker, stress og stoffskifte” avsluttet jeg hele artikkelen ved å stille et spørsmål;

“Kan det være at en mangel på energi er fellesnevneren for alle sykdommer?” 

En kontroversiell påstand i en kultur som ser på sykdommer som veldig separert fra hverandre.

I dette innlegget ønsker jeg å utforske denne teorien videre, ved å dele med dere noen funn gjort av en lege og stoffskiftespesialist kalt Broda Barnes.

Jeg kommer også til å sitere biolog og stoffskifteekspert “Ray Peat” som har studert dette emnet siden 60-tallet.

Jeg skal gå gjennom de mange symptomene på lavt stoffskifte, og ser på hvorfor de kan variere sterkt fra person til person.

Jeg skal også gå gjennom hva jeg mener er problemet med både diagnostiseringen og medisineringen av lavt stoffskifte i dag og hvordan du enkelt kan diagnostisere deg selv hvis du lurer på om du faller inn under denne kategorien.

Aller først, litt om Broda.

Broda Barnes; en “stoffskiftepioner”

Kilde: Wikipedia

Broda Barnes var en Amerikansk lege og professor (PhD) som studerte hormonelle dysfunksjoner i kroppen, og spesielt skjoldbruskkjertelen.

I 1930 var Barnes en nyutdannet lege som var klar for å ta sin doktorgrad.

Han hadde håpet å kunne forske på kjønnshormonene, men ble skuffet da professoren hans gav han skjoldbruskkjertelen som hans studie.

Han valgte å ta denne utfordringen på strak arm, og hadde ikke muligheten til å takke nei i en tid hvor den store depresjonen nettopp hadde funnet sted.

En av hans første oppgaver var å undervise medisinstudenter innenfor feltet sitt.

En måte de understreker organenes funksjon er ved å fjerne organet fra et dyr, og se hva slags påvirkning det har på dyret.

Dette eksperimentet kom til å gjøre et sterkt inntrykk på ham.

Barnes, sammen med sine elever fjernet skjoldbruskkjertelen fra nyfødte kaniner og Barnes skriver:

“Innen to uker ble huden deres tørr og håret begynte å falle av. Etter tredje uke begynte vekten deres å havne bakpå sammenlignet med de normale kaninene. Ettersom tiden gikk ble hver eneste celle i kroppen deres påvirket av mangelen på disse hormonene. Kaninene med fjernet skjoldbruskkjertel opplevde gjentatte infeksjoner og døde etter mindre enn halvparten av normal tid for kaniner. Da stoffskiftehormoner ble gitt til noen av kaninene var det en rask lettelse av deres varierte problemer og en tilsynelatende mirakuløs tilbakevending til normal helse.”

Etter han fikk sin doktorgrad i 1937 begynte han å jobbe som en vanlig lege, og møtte mange pasienter som hadde helseproblemer, hvor årsaken var utydelig.

Det vanlige på den tiden, som han skriver, hvis en pasient hadde symptomer som var vanskelig å knytte til en spesifikk sykdom, ble pasienten ofte stemplet som “hypokonder”.

For hva annet kunne problemet være, når det ikke var noen tydelige fysiske forklaringer, annet enn at de hadde en unormal bekymring for helse og en overreagering av “trivielle symptomer”?

Barnes hadde to pasienter som skulle endre hans syn på hvor viktig det er å ta pasientens symptomer alvorlig.

En kvinne som hadde mange forskjellige symptomer, som hverken han eller legen han jobbet med fant noen forklaring på.

Da hun tre måneder senere døde, var det tydelig at hun led av en alvorlig, udiagnostisert sykdom.

Den andre pasienten var en gravid kvinne som klagde over mange ulike ting, bla. en sterk hodepine.

Hun fikk hjelp av mange forskjellige leger, men ingen klarte å finne noe feil med henne.

Kort tid etter hun fikk barnet sitt, døde hun av en hjernesvulst hun hadde.

Etter disse to tilfellene gav Broda et løfte til seg selv om å aldri ta lett på pasientens symptomer, og ikke gi opp med å finne ut den underliggende årsaken til disse symptomene.

Etter å ha lært at en mangel på stoffskiftehormoner i nyfødte kaniner kan produsere en veldig stor variasjon av symptomer, begynte han tidlig i sin karriere å prøve å diagnostisere lavt stoffskifte hos alle pasienter som ikke falt inn i en tydelig sykdomskategori.

Han kom til å innse at stoffskifte hadde en sammenheng med en lang rekke sykdommer som man vanligvis ikke ville tenkt hadde noe med stoffskifte å gjøre.

Ting som migrene, utmattelse, fertilitet og menstruasjonsproblemer, hudproblemer, blodtrykk- og hjerteproblemer, artritt, overvekt, diabetes m.m. (Dette er alle kapitler i boken hans)

I 1976 gav han ut boken sin “Hypothyroidism; the unsuspected illness”, eller på godt norsk “Lavt stoffskifte; den uventede sykdommen”, hvor han presenterte sitt livs arbeid med behandling av stoffskifte i alle disse uvanlige tilfellene, med utrolige resultater.

Dette er i mine øyne et mesterverk og jeg synes det er utrolig at han ikke har fått mer oppmerksomhet for sine funn.

Anbefales på det sterkeste!

De tilstandene nevnt ovenfor er tydelige tegn på et lavt stoffskifte, men det finnes mange subtile symptomer som kan ha lavt stoffskifte som en underliggende årsak.

Før jeg går gjennom symptomene la meg gi en rask gjennomgang av teorien jeg utforsker.

Ray Peat, «Funksjon og struktur»

Denne teorien er Ray Peat sin bioenergetiske teori, og den kan konsentreres ned til en enkel setning:

«Funksjon og struktur er avhengige av hverandre på hvert nivå» – Ray Peat, PhD

Når cellene i kroppen din ikke har nok energi vil den ikke klare å opprettholde sin struktur.

Det vil si at en mangel på energi vil føre til at cellen degenererer eller “bryter ned”, som videre fører til en redusert energiproduksjon, som videre fører til nedsatt struktur.

Ser du den onde sirkelen som tar sted her?

Over tid vil maskineriet å sakte men sikkert begynne å kortslutte.

Ting fungerer ikke som det skal fordi strukturen og funksjonen til cellen er såpass nedsatt.

Ut i fra “det bioenergetiske perspektivet” er dette slik sykdom og eldring oppstår.

Sykdom er altså ikke hovedsakelig grunnet et genetisk problem(selv om det kan være en faktor!), det er et energetisk problem.

Dette energetiske problemet påvirker alle cellene i kroppen din.

Hvis du følger dette synet er sykdom derfor et «systemisk problem» og ikke mange forskjellige isolerte problemer, som er den moderne medisinske måten å se sykdom på.

Ettersom skjoldbruskkjertelen regulerer stoffskifte i kroppen, og stoffskifte har med i hvilket tempo cellene i kroppen produserer og frigjør energi, er denne kjertelen ekstremt viktig å ta hensyn til hvis man følger dette perspektivet.

Dette er også grunnen til at lavt stoffskifte, som vi straks skal se, kan ha så varierte symptomer.

Å fokusere på å øke sitt metabolske tempo, vil derfor også kunne lindre utallige sykdommer.

Nå kan vi ta en titt på de ulike symptomene.

Symptomer på lavt stoffskifte

Det er to studier Broda Barnes legger frem i boka si, «Hypothyroidism, The Unsuspected Illness».

I disse studiene diagnostiserte forskere ca 100 pasienter med lavt stoffskifte, og så på de ulike symptomene disse menneskene hadde.

På venstre side av denne grafen ser du symptomet, og på høyre siden står det mengden prosent av de 100 som hadde dette symptomet.

(Jeg har oversatt listen til norsk under bildet).

Oversatt fra topp til bunn: Svakhet, tørr hud, grov hud, slapphet, treg tale, ødem av øyelokk, føle seg kald, redusert svette, kald hud, tykk tunge, ødem i ansiktet, grovt hår, forstørret hjerte, blek hud, svekket minne, forstoppelse.

Oversatt fra topp til bunn: vektøkning, tap av hår, bleke lepper, pustevansker, hevelse i ben, hes stemme, tap av appetitt, nervøsitet, overflødig menstruasjon, tap av vekt, hjertebank, svak hjertelyd, smerte over hjertet, svekket syn, endringer bak øyet, smertefull menstruasjon, emosjonell ustabilitet, følelse av kveling, tynt hår, cyanosis, vanskeligheter med å svelge, svake negler, depresjon, muskelsvakhet, muskelsmerter, leddsmerter, brennende eller kilende sensasjoner, varmeintoleranse, redusert mental aktivitet, trege bevegelser.

Det var en ganske lang liste, sant?

Det er godt mulig at du hadde et lite “aha” øyeblikk etter du kjente deg igjen i et par av disse symptomene.

Eller kanskje du ruller med øynene og lurer på hvordan alle disse symptomene kan kategoriseres under en og samme paraply?

Som du ser er det noen symptomer som er veldig universelle og andre som er veldig varierte blant mennesker med lavt stoffskifte.

Her kommer den individuelle faktoren inn.

Den individuelle faktoren

Fra det øyeblikket sædcellen fra faren din gravde seg inn i et av eggene i eggstokken til moren din og satte i gang prosjektet “utvikling av deg”, har du blitt formet av miljøet du befinner deg i.

Gener spiller selvfølgelig en rolle i å utvikle hvem du blir, jeg skal ikke undergrave genene sin rolle helt.

Jeg tror bare at gener har blitt sterkt overvurdert av dagens medisinske modell om hvordan kroppen henger sammen og utvikler seg.

Cellene dine, vil ha et genetisk “blueprint” å gå etter når de starter utviklingen av deg, men ut fra min forståelse vil miljøet ha den viktigste påvirkningen på hvordan og hvor godt den utviklingen tar sted. 

Hvis mamma drikker eller tar ugunstige medisiner vet vi at dette kan skape nevrologiske lidelser i barnet.

Vi vet at morsmelkerstatning skaper en høyere sannsynlighet for å utvikle sykdommer både i tidlig og i senere alder.

Hvis et barn opplever en stor traumatisk opplevelse kan dette påvirke utviklingen til barnet på en negativ måte.

Disse lidelsene er uavhengig av hva slags “gener” du har, og er direkte miljømessige faktorer.

Jeg ønsker å legge dette frem for å vise hvordan den du er i dag er et resultat av alt du har opplevd helt fra du ble unnfanget.

Den kroppen du har er et resultat av alle de situasjonene du har vært nødt til å tilpasse deg hele ditt liv frem til nå, på godt og på ondt.

Alt du gjør påvirker det indre miljøet ditt. Alt du opplever, spiser, drikker, puster inn osv. skaper en reaksjon i kroppen din, som får et fysisk uttrykk.

Så hva slags symptomer som oppstår når kroppen din får en svekket energiproduksjon, vil variere ut i fra hva slags organer som er “svakest”.

Kanskje du levde i et hus med asbest da du var liten, og dette skapte en permanent svekkelse av lungene dine, som senere kan utarte seg som pustevansker?

Eller kanskje du har vært profesjonell fotballspiller, noe som har ført til at hjertet ditt har fått en større anstrengelse?

Kanskje du brakk beinet i en ulykke, som gjorde at beinet ditt ble mer utsatt?

Hans Selye, stressforskeren, beskriver dette fint:

“Det(sykdom) vil i stor grad baseres på tilfeldige faktorer–slik som genetiske predisposisjoner, eller tidligere sykdom i et spesifikt organ–om det er hjertet, nyrene, tarmsystemet eller hjernen som vil lide mest. Hvis du ser på kroppen som en maskin, i hver maskin finnes det en “link” som er svakest. Uansett hva du bruker maskinen til, hvis du bruker den veldig mye, vil den svakeste linken ha størst sannsynlighet for å bryte ned under press, selv om alle “delene” er like utsatt for det”.

Hans Selye, MD, PhD

Det vil med andre ord være et slags hierarki over hvilke deler av kroppen din som er sterkest, og hvilke som er svakest, basert på din livshistorie og genetiske utgangspunkt.

Når kroppen din får en økt anstrengelse vil det utarte seg symptomer i disse delene først, selv om hele kroppen din er i like stor grad utsatt for denne anstrengelsen.

Selv om det finnes veldig mange måter sykdommer kan utarte seg på, så har dem det samme underliggende problemet; et svekket energiproduksjonssystem.

Dette forklarer hvordan lavt stoffskifte kan skape så mange ulike symptomer, og være innblandet i så mange forskjellige sykdommer.

Broda Barnes mistenkte i 1976, basert på sitt livs arbeid med å behandle mennesker med lavt stoffskifte, at 40% av USA sin befolkning hadde lavt stoffskifte

Min mistanke er at det tallet ikke har blitt lavere ettersom vi bare har blitt mer overvektig og sykere siden den tid.

En indikasjon er at den gjennomsnittlige kroppstemperaturen har gått ned med rundt 0,3 grader de siste 100 årene(R).

Men Smørjesus… Hvis dette stemmer, hvorfor er det ikke flere som blir diagnostisert og behandlet for lavt stoffskifte?

Vel…

Et problem med diagnostikken

“På 1930-tallet var sikker diagnose utført ved å evaluere en variasjon av indikasjoner, inkludert basal oksygenkonsumpsjon, serum kolesterolnivå, puls, temperatur, karotenemia, tarmfunksjon, og kvalitet av hår og hud. Et godt estimat kan bli gjort ved å bare bruke kroppstemperatur og puls.” – Ray Peat PhD.

Før i tiden ville leger diagnostisere lavt stoffskifte ved å evaluere symptomer og utføre enkle prøver sentrert rundt metabolisme som nevnt ovenfor.

Det var tydelig forstått at hypothyroidea (lavt stoffskifte) og en mangel på energi gikk hånd i hånd.

De ville notere seg symptomer slik som slapphet, utmattelse, kalde hender og føtter og ta kroppstemperaturen på pasienten, sjekke puls, blodtrykk og reflekser og se på kolesterolnivåene.

Hvis disse prøvene så ut til å foreslå et lavt stoffskifte, ville de bli behandlet med små doser av skjoldbruskkjertelen fra dyr, som ofte ville fungere veldig bra.

Så ble det gjort noen oppdagelser…

Oppdagelsen av T4 og T3

Etterhvert ble det oppdaget at skjoldbruskkjertelen produserer en rekke stoffskiftehormoner, hvor de viktigste å nevne er T3 og T4.

  • T3 (trijodtyroksin) er “aktivt” og kortvarig – den ber cellene dine øke deres metabolisme, og er raskt brutt ned etter det.
  • T4 (tyroksin) er inaktivt og langvarig – den har ikke en veldig sterk påvirkning på egen hånd, men ligger latent og venter på å bli konvertert til T3, det “aktive” stoffskiftehormonet. Denne konverteringen er det leveren som er ansvarlig for.

Både mengden T3 og T4 som er produsert i skjoldbruskkjertelen, i tillegg til konverteringen fra T4 til T3 som skjer i leveren, er veldig viktige aspekter ved funksjonen til stoffskiftet, og begge er påvirket av kroppens tilgjengelighet på energi (glukose).

Så hvis kroppen har en høy tilgjengelighet av glukose, trenger den ikke å konservere energi.

Den kan kjøre på i full gass, som i en slags “høy ytelsesmodus”.

I en slik tilstand vil skjoldbruskkjertelen produsere masse stoffskiftehormoner og konverteringen fra T4 til T3 vil være hyppig, som resulterer i en velfungerende metabolisme. 

Men hvis kroppen har en lav tilgjengelighet av energi og/eller et høyt forbruk av energi vil kroppen gå inn i en slags “lavbatteri-modus” for å konservere energi.

Dette blokkerer utskillelsen av stoffskiftehormoner og demper konverteringen av T4 til T3, som fører til et redusert stoffskifte.

Oppdagelsen av TSH

I senere tid ble det også oppdaget et annet hormon kalt Tyreoideastimulerende hormon (TSH).

Oppdagelsen av dette hormonet har endret hvordan vi tenker på lavt stoffskifte, og ikke for det bedre…

TSH er produsert av hypofysen, en slags “kontrollstasjon” for kroppens hormoner som ligger foran i hjernen.

Hypofysen, med TSH som signalhormon, forteller skjoldbruskkjertelen om den skal øke eller senke produksjonen av stoffskiftehormoner.

Den gjør dette gjennom det som kalles negativ tilbakekobling og som fungerer slik:

  • Når nivået av T3 og T4 er høyt i kroppen (normalt stoffskifte), produserer hypofysen mindre TSH.
  • Når nivået av T3 og T4 er lavt i kroppen (lavt stoffskifte), produserer den mer TSH.

TSH virket derfor som en veldig god og enkel indikator for å se om noen har lavt stoffskifte.

Siden TSH kunne enkelt måles ved hjelp av en blodprøve, ble “Serum-TSH” standard prosedyre for å måle lavt stoffskifte, samtidig som de andre metodene for å diagnostisere ble mer eller mindre glemt.

Dette er et problem fordi TSH er en mindre direkte måte å måle funksjonen til skjoldbruskkjertelen, og kroppens energiproduksjon, og kan derfor være utydelig.

Ting som infeksjoner, inntak av koffein, kronisk stress, ulike medisiner og dopamin kan senke TSH.

Med andre ord så kan ditt TSH nivå være innenfor “normalen”, selv om du egentlig har lavt stoffskifte.

Dette har skapt to ganske kjipe resultater:

  1. Mange med lavt stoffskifte går rundt udiagnostisert fordi deres TSH nivå er innenfor “normalen”.
  2. Hormonerstatningsmedisiner som inneholder bare T4 har erstattet medisiner som inneholdt både T3 og T4

Blodprøver i seg selv kan være problematisk, ettersom det vil kunne være en stor forskjell på mengden som befinner seg i blod og aktiviteten som faktisk skjer i cellene. Ray Peat skriver:

“Å måle mengden stoffskiftehormoner i blodet er ikke en god måte å evaluere god funksjon av skjoldbruskkjertelen, siden responsen av vevet til hormonet kan være hemmet (av for eksempel umettede fettsyrer).”

Du kan altså ha en «normal mengde» av T4 og T3 i blodet, uten at hormonene egentlig «aktiveres» når de kommer i kontakt med cellen.

Å måle stoffskiftet på den “gammeldagse” måten ble heller aldri motbevist, den ble bare byttet ut mot en mer moderne og lettvint metode. Ray Peat skriver:

“Med mindre noen kan demonstrere den vitenskapelige invaliditeten av metodene brukt til å diagnostisere hypotyreose (lavt stoffskifte) opp til 1945, så konstituerer de det beste foreløpige beviset for å evaluere hypotyreose, fordi alle blodprøvene som har vært brukt siden 1950 har vist seg å være, på sitt beste, veldig grove og konseptuelt upassende metoder” – Ray Peat PhD

Denne nye forståelsen av stoffskiftehormonene har også ført til en endring i hvordan mennesker med lavt stoffskifte blir medisinert, og ikke for det bedre…

Et problem med medisineringen

Før vi hadde oppdaget disse hormonene, var det vanlig å medisinere ved bruk av ulike skjoldbruskkjertel-ekstrakter, som ville inneholde en god kombinasjon av både det aktive (T3) og det inaktive (T4) stoffskiftehormonet.

I senere tid har vi klart å syntetisere begge disse hormonene, og det vanligste å få en resept på er medisin som kun inneholder T4, ettersom T4 har vist seg å være effektiv til å redusere TSH.

T4 reduserer TSH, gjennom den negative feedback mekanismen jeg nevnte ovenfor.

Så medisin som inneholder kun T4 vil få TSH til å gå ned, som vil få det til å se ut som at tilstanden forbedrer seg.

Men som du har lært er T4 det inaktive stoffskiftehormonet.

T4 er nødt til å bli konvertert til T3 (det aktive hormonet) av leveren for at hormonet skal ha en stimulerende effekt på cellens stoffskifte.

Men siden T4 har en evne til å redusere TSH er det antatt at medisinene fungerer, selv om de egentlig ikke øker stoffskiftet.

Medisinene som inneholder kun T4 kan faktisk redusere stoffskiftet enda mer ved å videre redusere skjoldbruskkjertelen sin produksjon av T3.

Lavere nivåer av TSH betyr at skjoldbruskkjertelen produserer mindre T3.

I tillegg, det å ha en høy mengde T4 relativt til T3 fungerer som et signal om at man har lite energi, som videre blokkerer konverteringen av T4 til T3, for å konservere energi.

Det skal sies at det er mange som har god erfaring med å bruke bare T4 medisin, men hvis man er en av dem som ikke kjenner noen spesielle fordeler av å gå på stoffskiftemedisin, kan det være verdt å utforske en T3/T4 kombo.

T3 vil stimulere metabolismen, som øker energiproduksjonen.

Dette vil føre til en økt konvertering av T4 til T3 i leveren.

Denne konverteringen reguleres som nevnt av leveren i forhold til hvor mye energi som er tilgjengelig. Ray Peat skriver:

“Skjoldbruskkjertelen skiller ut rundt 3 mengder thyroxin (T4) per enhet trijodtyronin (T3), og dette tillater leveren å regulere stoffskiftefunksjon, ved å konvertere mer av T4 til den aktive T3 når det er en overflod av energi. Glukose er essensielt for konverteringen, så under en faste vil det være en skarp reduksjon i metabolsk tempo…”

Hvis man ønsker å skru opp energiproduksjonen er det viktig at man passer på å tilføre nok med drivstoff, og kosthold spiller derfor en utrolig viktig rolle i å rette på et lavt stoffskifte.

Så, lurer du på om du kanskje har lavere enn optimalt stoffskifte?

Enkle måter å diagnostisere seg selv på

Jeg mener denne TSH ruten vi tok, har vært en enorm omvei og at vi er nødt til å gå tilbake til den tiden hvor leger noterte seg symptomer som er direkte knyttet til lavt stoffskifte, i kombinasjon med enkle praktiske tester.

Mange av disse testene kan man gjøre selv uten å dra til legen, hvis du ønsker å finne ut om du faller innenfor denne kategorien.

Jeg vil igjen understreke at lavt stoffskifte er ikke noe du enten har eller ikke, men at dette er noe som befinner seg på et “spektrum”, og sannsynligheten for at du har en mild grad lavt stoffskifte hvis du er over 30 år er ganske høy i tiden vi lever i.

Her kommer noen prøver du kan utforske hvis du mistenker at du kanskje har et lavere enn optimalt stoffskifte.

Kroppstemperatur – en god indikator på kroppens energiproduksjon

Noen av de tidligste studiene på mennesker med lavt stoffskifte, som hadde blitt gjort i England, noterte at de hadde kroppstemperaturer som var under det vanlige. 

Hvorfor er kroppstemperaturen en god måte å måle kroppens stoffskifte på?

Kroppstemperaturen baserer seg på mengden drivstoff som blir brent. 

Når cellen din produserer energi på en optimal måte, gjennom vanlig respirasjon, vil noe av den energien som produseres frigjøres i form av varme.

Med andre ord; desto mer vellykket energiproduksjon det er blant cellene dine, desto mer varme vil de produsere.

En lav produksjon av energi, vil medføre mindre varme.

Et temmelig utbredt symptom på lavt stoffskifte er dermed en redusert kroppstemperatur.

Kalde hender, føtter og nese er også veldig vanlig.

Å følge med på kroppstemperaturen din er en måte du kan finne ut om du har en grad av lavt stoffskifte.

Det er viktig å si at mange ting kan påvirke kroppstemperaturen vår midlertidig, slik som fordøyelse, aktivitet(trening), nervøsitet eller en underliggende infeksjon.

Dette var et problem Broda Barnes ofte møtte på; at mennesker ville f.eks ha løpt til legekontoret for å rekke legetimen, noe som vil midlertidig øke puls og kroppstemperatur, og dermed kunne skape et feilaktig bilde når slike prøver ble tatt. 

For å avgjøre menneskets hvilestoffskifte – stoffskifte når kroppen er helt i ro – burde menneske ikke ha spist noe, eller vært i aktivitet på flere timer.

Når på døgnet befinner du deg i en tilstand hvor du ikke har spist eller vært i aktivitet på mange timer?

Det første øyeblikket av dagen!

Til og med før du går ut av senga, tar du et termometer – som du så fint har lagt ved nattbordet ditt – og legger under armen din eller i munnen din (kommer an på termometeret).

Hvis du legger den under armen din bør den ligge i rundt 5 minutter før du tar temperaturen, så du er sikker på at den plukker opp kroppstemperaturen din, og ikke bare temperaturen på huden din.

På morgenen er optimal kroppstemperatur 36,5 grader og den beveger seg opp til 37 grader på ettermiddagen (etter 12.00).

Hvis du har en kroppstemperatur som er lavere enn dette, er dette en indikasjon på at kroppen ikke produserer energi på en optimal måte.

Mål temperaturen din på forskjellige tidspunkt av dagen i en periode på f.eks to uker for å se om du har en konsistent lav kroppstemperatur.

Puls – “Metabolsk tempo”

“Healthy populations have an average resting pulse of about 85 per minute. Especially in hot weather it is useful to consider both temperature and pulse rate.” – Ray Peat PhD

Pulsen din er en måling av hvor mange ganger hjertet ditt slår i minuttet.

I det bionergetiske perspektivet, ønsker vi at cellene våre jobber raskt og at de effektivt klarer å omdanne drivstoff (glukose og oksygen) til energi (ATP).

En høy tilgjengelighet av energi er målet, i en tanke om at dette vil hjelpe kroppen å reparere seg selv og fungere optimalt.

Når hjertet slår, pumper det blod gjennom kroppen din.

Blodet inneholder blant mange andre ting, glukose og oksygen som cellene skal bruke for å lage energi.

Hvis hvilepulsen din er treg, betyr det enkelt forklart at kroppen din har skrudd ned maskineriet for å konservere mengden energi den bruker og jobbere “tregere” enn hva som er optimalt.

Dette betyr at cellene dine ikke får tilført næringsstoffer i en like hurtig grad. 

Pulsen er med andre ord en god indikasjon på hvordan stoffskiftet ditt ligger an.

Slik som Ray Peat skriver i sitatet ovenfor, er den gjennomsnittlige hvilepulsen blant sunne populasjoner rundt 85 hjerteslag i minuttet.

Det skal sies at pulsen kan lure deg, ettersom stresshormonet adrenalin vil øke pulsen.

Det vil si at du kan ha en høy hvilepuls selv om du har lavt stoffskifte. Ray Peat skriver:

“Mange mennesker med hypotyreose kompenserer med høy adrenalinproduksjon (noen ganger 40 ganger så mye som normalen), og dette har en tendens til å holde huden kald, spesielt på hender, føtter og nese. Det høye adrenalinet er en konsekvens av lav blodglukose, så en mating med karbohydrater, slik som et glass appelsinjuice, vil noen ganger senke pulsen midlertidig.”

Så hvis du har en høy hvilepuls, men føler at du har kalde hender, føtter og/eller nese kan det være at adrenalin er ansvarlig.

Hvis du i tillegg føler deg veldig slapp etter du spiser et måltid med karbohydrater, kan dette være fordi adrenalinet senkes av karbohydratene og du kommer ned i din “normale” tilstand.

Det kan derfor være greit å ta pulsen f.eks 30 minutter etter en frokost som inkluderer karbohydrater, for å være sikker på at man får registrert hvilepulsen uten adrenalin tilstede.

Akkillesrefleks prøven

Rundt 1924 oppdaget forskere at mennesker med lavt stoffskifte har en svekket evne til å få muskler til å slappe av på en effektiv måte, sammenlignet med vanlige friske mennesker.

De utviklet en enkel prøve hvor man slår lett med en tung gjenstand (f.eks baksiden av en kjøkkenkniv eller en «reflekshammer») på akillessenen, for å se hvor raskt muskelen kommer tilbake i en “avslappet” tilstand etter å ha blitt aktivert.

Dette ble kalt for “Woltmann tegnet” og jo raskere muskelen klarer å slappe av, jo mer indikerer dette en høy metabolisme.

Dette er en veldig enkel prøve du kan gjøre hjemme.

For en god gjennomgang av hvordan du kan gjøre det, sjekk ut denne videoen her!

Høyt kolesterol

“Rundt midten av 1930-tallet, var det generelt visst at hypotyreose førte til en økning av kolesterolnivået i blodet; hyperkolesteromi var et diagnostisk tegn for hypotyreose. Ved å administrere stoffskiftehormoner, kom blodkolesterolet ned til normalen på eksakt samme tid som hvilestoffskiftet kom opp til normal tilstand.” – Ray Peat, PhD

“Omstendighetsbevis dømte kolesterol som skurken for hjerteinfarkt i mange år. Endelig kom sannheten frem når det ble vist at høyt kolesterol er ofte funnet blant hjerteinfarkt. Når det er sagt, bevis som har akkumulert i 100 år indikerer at den virkelige skyldige er en stoffskiftemangel, og kolesterol, som vanligvis er økt i hypotyreose, er bare en uskyldig tilskuer.” – Dr. Broda Barnes, MD, PhD

Kolesterolnivået i blodet vårt er påvirket av mange faktorer, men en av de største faktorene er stoffskiftet vårt.

Dette forholdet ble beskrevet for nesten hundre år siden, men har stort sett blitt ignorert(R).

I et sitat fra “The New England Journal of Medicine” i 1930 står det:

«At tyroxin(T4) har en definitiv positiv virkning på å redusere blodkolesterolet har vært rapportert av Parhon og Derevici, som fant at hunder med  hyperthyroidea (høyt stoffskifte) hadde kolesterolverdier lavere enn normale hunder. I dyr uten skjoldbruskkjertelen, på andre siden, var kolesterolet mye høyere enn normalen, men ble sterkt redusert når de fikk stoffskiftehormoner. Leupold og Seisser observerte at mating av skjoldbruskkjertel eller injiseringer av stoffskiftehormoner i små mengder skapte en reduksjon av kolesterol i blodet… Dyreeksperimenter gjort av Parhon og Derevici, og av Blinoff indikerer at hunder med hyperthyroidea har blod kolesterolnivåer lavere enn vanlige hunder, hvorav kolesterolnivåene av dyr som mangler skjoldbruskkjertelen var sterkt økt over verdiene de hadde før operasjonen.»

Vi har blitt fortalt at det er kolesterolet som er ansvarlig for at blodårene tetter seg og at man utvikler hjerte- og karsykdom.

Vel… Vitenskap viser at mennesker med lavt stoffskifte har en større risiko for å utvikle hjertesykdom(R, R, R).

Kan det være at det ikke er kolesterolet i seg selv, men at høyt kolesterol representerer et underliggende symptom: Lavt stoffskifte?

Når stoffskiftet vårt er velfungerende, produserer kroppen mye kolesterol.

En av kolesterol sin viktigste oppgaver er å fungere som en byggestein for de viktige, beskyttende steroidehormonene; pregnenolon, progesteron, DHEA, og testosteron.

Produksjonen av steroidehormonene er styrt av stoffskiftehormonet T3, så når vi får lavere stoffskifte får vi automatisk en lavere produksjon av disse livsfremmende hormonene som er viktig for både fertilitet og immunfunksjon.

Lavt stoffskifte = nedsatt produksjon av steroidehormonene = mindre bruk av kolesterol = mer kolesterol i blodet.

Når mennesker med lavt stoffskifte, som også har høyt kolesterol, blir behandlet med stoffskiftemedisin, faller kolesterolet som regel tilbake til normalen(R).

Det er viktig å se ting i kontekst og vi burde ikke jobbe med å få oss “lavt kolesterol” ettersom kolesterol er en såpass viktig byggekloss.

Det finnes studier som viser at hos eldre mennesker vil et litt høyere kolesterol enn normalen kunne ha en beskyttende virkning mot infeksjoner og andre sykdommer(R).

Lavt kolesterol, og bruk av kolesterolsenkende medisiner, har også vist å øke risikoen for kreft og hjertesykdom(R, R, R, R).

Konklusjon

Stoffskiftet er muligens en av de viktigste systemene i kroppen din, og fungerer som en slags “mesterregulerer” av alle de andre organene dine.

Den står ansvarlig for å regulere hvor mye energi hver enkelt celle i kroppen kan bruke.

Hvis stoffskiftet nedreguleres, betyr det samtidig at alle funksjonen til alle organene dine nedreguleres.

Stoffskiftet påvirker metabolsk funksjon(R, R, R), immunfunksjon(R, R, R), reproduktiv funksjon, hjernefunksjon(R), tarmfunksjon(R, R, R) og mange andre aspekter ved vår helse(R).

Hvis man derfor fokuserer på å øke kroppens metabolisme, har kroppen evnen til å fikse opp i ting selv.

Et fokus på et sunt stoffskifte er med andre ord synonymt med et fokus på god helse.

Det er viktig å si at lavt stoffskifte er noe som befinner seg på et spekter og selv om man ikke har fått diagnosen, svart på hvitt, så finnes det ulike grader.

Ved å følge med på kroppstemperatur, puls og akillesrefleksen kan man få en anelse av hvordan kroppen sitt stoffskifte ligger an.

Bruk disse prøvene, i tillegg til listen med symptomer for å avgjøre slik dem gjorde før disse moderne blodprøvene tok over.

Jeg tror det er fullt mulig å øke metabolismen sin, hvis den har blitt litt redusert.

Jeg er faktisk et levende eksempel på det.

Hvis du lurer på “hvordan gjør jeg dette?” kan du vente et par innlegg til, eller ta kontakt med meg for en konsultasjon.

DISCLAIMER: DENNE TEKSTEN ER IKKE MENT SOM MEDISINSK RÅD. Informasjonen inkludert i denne teksten er kun ment til informasjonsformål. Søk alltid råd fra din lege eller annen kvalifiserte helsearbeider for spørsmål du må ha rundt en medisinsk tilstand eller behandling, samt før du utforsker et nytt helseregime. Aldri ignorer profesjonelt medisinsk råd, eller utsett å søke det på grunn av noe du har lest i denne teksten.

Del innlegg

Keto diett ekspert

Trym W. Syversen

En verdig motstander av det ukjente, helseblogger, KETO-geek og livsstilsfilosof.

Smørjesus

Relaterte innlegg

8 kommentarer om “Lavt stoffskifte: den uventede sykdommen”

  1. Godt spørsmål! Det er litt komplisert, og det vil absolutt være en individuell faktor. Det vil ha med hvordan metabolismen ligger an, og hvor mye den brenner. Sukker vil hjelpe kroppen å øke metabolismen, så ideen vil være å sakte trappe opp mengden kalorier du får i deg samtidig som metabolismen går opp. La oss si at kroppen er i en tilstand hvor den forbrenner 1500 kalorier daglig. Hvis du bare pøser på med 4000 kalorier, vil kroppen mest sannsynlig lagre en del av det som fett. Så i starten kan det være greit å skrive inn mengden man får i seg i en kaloritelle-app slik som cronometer.com og prøve å trappe opp litt etter litt.

    Hvis man kommer fra et lavkarbo kosthold, prøv et kosthold hvor du får i deg typ 30% fett, 30% protein og 40% karbo.

    Jeg ville samtidig lyttet til kroppen min. Når du begynner å spise mer søtt, vil kroppen din ofte bli fortere sulten, og du vil få et sterkere søtsug. Dette er fordi kroppen begynner å øke det metabolske tempoet.

    Til det sier jeg: spis når du er sulten, og lytt til søtsuget. Ikke med å spise godteri, men ved å spise ting som frukt, fruktjuice, tørket frukt, honning, lønnesirup, melk o.l. Ta deg en snack mellom måltidene hvis du trenger det (ost og appelsinjuice, eller gresk yoghurt med tørket frukt og lønnesirup er knall!). Ideen er å holde blodsukkeret oppe slik at kroppen ikke trenger å utløse stresshormonene. Det å inkludere litt fett når du spiser noe søtt vil være med på å skape en jevnere blodsukkerstigning, slik at du ikke hele tiden får blodsukkerfall.

    Husk at protein vil skape en insulinutskillelse, noe som vil føre til et blodsukkerfall. Derfor er det viktig å få i seg karbohydrater når du spiser protein.

    Dette perspektivet gir ingen konkrete retningslinjer, men gir heller informasjonen og støtter at individet tar kontroll over sin egen helse ved å researche og eksperimentere på egenhånd. Du og din opplevelse vil alltid til slutt være den avgjørende faktoren for hva som funker/ikke funker for deg.

    Denne stien er altså en sti med mye prøving og feiling, men det du får tilbake er en større forståelse av kroppen din og hva den liker/ikke liker.

    Svar
  2. Ris er praktisk, billig og godt, men inneholder en del uorganisk arsen, som absolutt ikke er helsebringende. Kan quinoa være et greit alternativ?

    Svar
  3. Arsenikken befinner seg stort sett i de ytre skallene til risen, altså den brune delen. Hvit ris er derfor ikke et stort problem slik jeg forstår det. Kok den godt med ekstra vann, så vil det også hjelpe å få bort det som evt. måtte være igjen. Quinoa inneholder en del antinæringsstoffer, og er ikke like enkelt å fordøye. Hvis du kjenner at det funker fint så er det bare å kjøre på 🙂 Hele matkjeden vår er til en viss grad «forurenset» så det er vanskelig å komme forbi noen mat som ikke bringer med seg noen ugunstige stoffer…

    Svar
  4. Hei 🙂 Takk for at du har skrevet disse artiklene og potet de ut slik at vi kan lese dem. Det er noen spørsmål som dukker opp, og hvis du føler deg inspirert så kanskje du har lyst til å kommentere på dem.

    1. Hvis man ønsker å styrke stoffskiftet, fra hvilke kilder bør karbohydratene helst komme fra?

    2. Siden vi bruker hjernen nesten hele tiden på dagtid, og også om natten når vi drømmer, trenger hjernen kontinuerlig tilskudd av glukose? Eller kan vi spise mat som inneholder dette kun en gang i døgnet og så henter hjernen det den trenger fra dette lageret i kommende 24 timer?

    Hvis hjernen trenger kontinuerlig tilgang til glukose så så jeg for meg å røre ut litt honning i vann og drikke med jevne mellomrom.

    Man hører jo om at både candida og kreftceller vokser seg sterkere på sukker/glukose, så hvordan tilføre sukker/glukose til prosessene vi ønsker skal gro og vokse ( hjernefunksjonen) og ikke til uønskede prosesser ( feks. candida ).

    Takk for at du har satt i gang denne bevissthets prosessen 🙂

    Svar
    • Hei Irene! Takk for en fin tilbakemelding og takk for noen veldig gode spørsmål! Elsker det. Her kommer mitt svar:


      1. Mitt argument er at enkle karbohydrater (altså sukker) er det optimale. Frukt og fruktjuice, melk, honning og lønnesirup er gode kilder. Jeg supplerer også med vanlig sukker. Jeg mener vanlig sukker ikke er et problem så lenge du passer på å få i deg næringsrik mat ved siden av, slik at du har alle kofaktorene som skal til for å gjøre det sukkeret om til ATP i mitokondrien. Jeg har skrevet masse om dette i dette inlegget: https://www.smorjesus.no/hvorfor-sukker-er-bra-for-deg/.

      For å gi en enkel oppsummering mener jeg enkle karbohydrater er best fordi de fordøyes og taes opp lett av kroppen, og vil derfor skape mindre problemer i tarmen. Stivelsesrik mat, og spesielt stivelse som ikke er ordentlig varmebehandlet er mer krevende for tarmen vår og i tillegg til fiberet det kommer med vil det føre til økt vekst av tarmbakterier. Mange argumenterer for at dette er bra, men de overser problemet med endotoksin (LPS), som blir sluppet ut av alle bakterier når de dør, noe som skjer i større grad når det er større omsetning av dem(enkelt forklart!).

      Fruktosemolekylet ser også ut til å ha mange positive fordeler og har en fremmende virkning på den metabolske tempoet i kroppen. Les mer om dette i innlegget ovenfor. Når det er sagt så spiser jeg noe stivelsesrik mat slik som godt kokte rotgrønnsaker (nærmest potetmos konsistens for å sikre opptak) og i små mengder surdeigsbrød laget med hvitt mel. Fruktose har også en lavere GI og insulinutskillelse.

      2. Vel dette er jo grunnen til at vi har et glykogenlager. Når vi får lavt stoffskifte blir vår evne til å lagre glykogen svekket, eller blir brukt opp raskere enn vanlig. Hypoglykemi og lavt stoffskifte går ofte veldig hånd i hånd. Det betyr at det vil kunne være gunstig å passe på å holde blodsukkeret oppe, ved å ikke gå veldig lange strekninger uten å spise karbohydrater. Å bare spise karbohydrater vil kunne føre til raske blodsukkersvingninger, så det optimale er å inkludere en kilde til protein/fett til karbohydratene slik at man får en jevnere blodsukkerstigning og kan leve på de karbohydratene lengre. Frukt og ost eller melk og honning er en fin kombo som en snack mellom måltider. Å spise et lite måltid med karbohydrater før man legger seg, f.eks havregrøt(godt kokt!) med smør og lønnesirup er fint for å sikre at man har fylt opp lagrene før man skal sove (hvis man sliter med å sove, eller står opp om natten osv.)

      Når det kommer til kreft og candida er det noen ting som er oversett og det er at hvis man sulter dem for sitt «hoveddrivsstoff» (selv om det kan argumenteres for at fett er hoveddrivstoffet til kreftceller) er at de vil bli mer aggressive, og det er sett at candidasoppen vil spre sine røtter lenger for å få tak i sukkeret, hvis den «sulter». Her er noen referanser på det:

      https://link.springer.com/article/10.1007/BF02373021

      https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC415254/

      Jeg har skrevet en del om dette i forhold til kreftmetabolisme nederst i dette innlegget: https://www.smorjesus.no/hvorfor-keto-ikke-er-optimalt/. En annen approach vil være å styrke metabolismen og få rettet på de feilene som førte til at kreften/candidasoppen fikk muligheten til å finne sted i det hele tatt. Kreft oppstår som et resultat av at cellen sin evne til å produsere energi blir så svekket at den må ty til en veldig primitiv måte å produsere energi på; aerobisk glykolyse, hvor laktat blir et av endeproduktene.

      Det var det! Håper det var godt nok. Still meg gjerne flere 😉

      Trym

      Svar

Legg igjen en kommentar