Mettet fett: venn eller fiende?

Innholdsfortegnelse

Som «SmørJesus», er det vel på tide at jeg forsvarer en av mine trofaste og lojale kompanjonger på veien mot optimal helse.

Et næringsstoff som har fått skylden for mange av våre helseproblemer og som vi derfor har kommet til å frykte.

«Det vil tette arteriene dine og stanse hjertet ditt!»

Jeg snakker selvfølgelig om mettet fett.

Bannlysingen av mettet fett har fått seriøse konsekvenser for vår helse.

Vi ble fortalt at hvis vi bare unngikk mettet fett, ville vi holde oss friske.

Risikoen for å få hjertesykdom ville gå ned.

Tvert om.

Dette «eksperimentet» har foregått i snart 70 år og det har gjort oss sykere og feitere enn noen sinne(R, R).

Det viser seg nemlig at mettet fett er essensielt for en optimal helse.

I de kommende innleggende ønsker jeg å dekke alt jeg kan om mettet fett for å gi dere et bilde av hvordan vi havnet her, og hvorfor det er viktig å spise mettet fett.

Gamle dager

Historien starter på 1800-tallet

For å se hvor det hele startet er vi nødt til å gå tilbake til Amerika på slutten av 1800-tallet.

På den tiden var de fleste mennesker bønder selv, hvis ikke; så var man avhengig av bønder til å forsyne dem med mat.

Det hadde begynt å komme noen kommersialiserte matprodukter som «Kellog’s Corn flakes» og «Campbell Soup», men ellers spiste man det som var tilgjengelig fra de lokale gårdene.

I 1899 kom det et nytt produkt på hyllene til butikkene som het «Wesson Oil»(R).

Wesson Oil var «bomullsfrøolje», den første vegetabilske oljen som kunne brukes til matlaging.

Bomullsfrøolje var egentlig et avfallsstoff fra bomullsindustrien som ble brukt til å lage såpe, og som drivstoff til lamper.

Da elektrisitet ble mer og mer vanlig, fikk bomullsindustrien en haug med dette avfallsstoffet til overs og var nødt til å finne noe lurt å bruke det til.

Bomullsfrø i sin naturlige form er et avskyelig produkt.

Det har en rødaktig farge pga. et giftstoff ved navn «Gossypol» som er der som en beskyttelse slik at dyr og insekter ikke skal spise dem opp.

De var nødt til å finne en måte å fjerne dette giftige og illeluktende stoffet på, for å kunne maskere det som et matprodukt(R).

Popular science monthly sier det bra i denne artikkelen; «What was garbage in 1860 was a fertilizer in 1870, cattle food in 1880, and table food and many things else, in 1890(R).»

Dette var dog ikke det eneste problemet.

Denne oljen hadde et høyt innhold av «Flerumettede-fettsyrer».

Flerumettede fettsyrer er veldig ustabile, og lett utsatt for oksidasjon.

Oksidasjon «ødelegger» fettsyren og gjør den giftig.

(Les mer om dette her)

Oksiderte fettsyrer kan skape all slags helseproblemer som kronisk inflammasjon og aterosklerose(R).

Denne ustabiliteten gjorde den mindre appellerende for matindustrien, siden den fort kunne bli dårlig.

Ikke smør, Margarin

Margarinens oppstandelse

I 1907 ble såpeselskapet «Procter & Gamble» oppsøkt av en mann med navn «Edwin Kayser», en tysk kjemiker som påstod at han hadde funnet opp en metode som kunne omdanne flytende planteolje til et fast og stabilt fett.

Han ville gjøre det gjennom en prosess som heter «hydrogenering», hvor de umettede dobbeltbåndene i fettsyren blir «mettet» med hydrogen.

De startet først å eksperimentere med denne metoden for å lage billigere og mer appellerende såpe(R).

Da de hadde produsert produktet sitt, syntes de det liknet sånn på den tidens mest populære stekefett; smult, at de sa til seg selv; «Hvorfor ikke bare selge det som et stekefett?».

I 1910 søkte de patent på produktet sitt, «Crisco»; hydrogenert bomullsfrøolje, det vi i dag kjenner som «transfett».

Da de debuterte Crisco i 1911(R) som det «ideelle fettet»; ekstra sunt for sin «renhet» og for å være 100% vegetabilsk(R), gikk salget fra 1.3 millioner kg i 1912, til 30 millioner kg i 1916.

Animalsk fett ble skjøvet til side, og margarinen hadde kommet for å bli.

Samtidig som vi begynte å få i oss mer flerumettede omega-6-fettsyrer enn noen gang i historien(R) var det også 3 andre teknologiske fremskritt som ville påvirke kvaliteten av maten vi fikk i oss til det værre: syntetisk gjødsel, tilsetningsstoffer og plantevernmidler som «Roundup».

Kombinasjonen av disse oppfinnelsene ville føre til en økning av sykdommer i årene som måtte komme.

Selskapene som stod bak produksjonen av disse nye teknologiene ønsket ikke å ta ansvar for den rollen de kanskje spilte i denne økningen av sykdom, og var nødt til å finne noe annet å legge skylden på…

Hypotesen rundt mettet fett blir skapt…

Selv om matindustrien påstod at vegetabilske oljer var så sunt for oss, erfarte amerikanerne en stor økning av hjerte- og karsykdommer den første halvdelen av det 20ende århundre(R).

Selv om vegetabilske oljer var noe som nylig hadde blitt introdusert i kosten vår, var det ingen som tenkte på å stille spørsmål til om dette kunne ha noe med saken å gjøre.

I stedet var det en matvare – som hadde vært en vanlig del av kosten vår i millioner av år – som fikk skylden, hovedsakelig basert på forskningen utført av én mann.

Ancel Keys

Ancel Keys

Vår lange frykt for fettet begynte i 1951 da den amerikanske fysiologiprofessoren «Ancel Keys» dro til Europa for å finne roten til den økende forekomsten av hjerte- og karsykdommer i Amerika.

Han hadde hørt at i Napoli, Italia var det et lavt tilfelle av hjertesykdommer, så han dro for å observere spisemønstrene til innbyggerne i Napoli.

Han observerte at menneskene der spiste hovedsakelig pasta og pizza, ved siden av grønnsaker dynket i olivenolje, ost, frukt til dessert, store mengder rødvin og veldig lite kjøtt.

«Bortsett fra en liten mengde rike mennesker, som spiste kjøtt hver dag i stedet for en til to ganger i uka» skriver Keys.

Hans kone som var en medisinsk teknolog som tok blodprøver av innbyggerne og fant ut at de hadde et veldig lavt kolesterol.

Dette gjaldt alle, bortsett fra de rike menneskene som spiste mer kjøtt, de hadde høyt kolesterol.

Kolesterol

«The Diet-Heart-Hypothesis»

Dette satte Keys på tanken om at økt inntak av kjøtt, mettet fettet og kolesterol økte risikoen for hjerte- og karsykdom.

Etter Italia fortsatte Keys å lete etter bevis for at et kosthold med et høyt inntak av mettet fett og kolesterol hadde en sammenheng med en økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Han samlet sammen data fra fem andre land og fant at tallene underbygde hans hypotese.

Dette gav jo mening; Amerikanerne som spiste mye mettet fett, hadde jo mange fler hjerteinfarkt enn Japanerne som spiste lite mettet fett.

Det Keys glemte å nevne var andre viktige faktorer, som at Japanerne spiste mye mindre sukker og prosessert mat, samt hadde et generelt lavere kalori-inntak.

Yes! Vi må ikke glemme at dette er epidemiologiske studier, og at de kun kan skape en korrelasjon(mulig sammenheng) og ikke en kausalitet(klar sammenheng)

(Les mer om forvirringen som er skapt av epidemiologiske studier her)

Han skulle vise seg å være flink til å ignorere data som ikke stemte overens med hans hypotese…

Hjertesykdom statistikk

 

I denne artikkelen publiserte Keys en graf (bildet over) som ser ut til å danne en nærmest perfekt korrelasjon mellom fettinntak, og dødelighet fra hjerte- og karsykdom.

Denne grafen kom til å skape et internasjonalt opprør, som gav en altfor tidlig kredibilitet til denne hypotesen:

«Fett øker kolesterol i blodet. Økt kolesterol skaper hjertesykdom. Økt inntak av fett vil derfor øke din risiko for å utvikle hjertesykdom.»

Man glemte fort at dette kun var en hypotese – som ennå ikke var bevist – og det gikk fort fra å bli sett på som en hypotese til å bli sett på som et påvist fakta.

Det var mange vitenskapsmenn som gikk i mot denne hypotesen bla. Jacob Yerushalmy og Herman E. Hilleboe som i 1957 publiserte «Fat in the Diet and Mortality From Heart Disease; A Methodolic Note» som avdekket Keys sine raske konklusjoner.

Blant annet var de skeptiske til hans seleksjonsbias i forhold til de landene han hadde valgt å inkludere i studiet sitt.

Han brukte statistikk fra kun 7 land, når det viste seg å være tilgjengelig statistikk fra 22 land.

Hvis du setter alle disse landene inn i grafen ser det plutselig slik ut:

Ancel Keys Cherry picking

Med den nye dataen lagt inn, er det mye vanskeligere å finne noen form for sammenheng mellom total fettinntak og dødelighet fra hjerte- og karsykdom.

Det er dessverre slik at det ikke er så farlig hvor sterk ideen din er, hvis du klarer å overbevise offentligheten om at du har rett.

Keys vinner mettet fett

Keys vinner offfentlighetens stemme

Keys var en karismatisk fyr som hadde en magisk evne til å integrere seg blant mennesker med mye makt.

Da president «Eisenhower» hadde et hjerteinfarkt i 1955, hadde Keys øret til Paul Dudley White; presidentens personlige lege.

I de følgende dagene etter infarktet kom Paul Dudley til å anbefale befolkningen å spise mindre mettet fett og kolesterol; anbefalinger han fikk direkte fra Keys(R).

Keys brukte også sine kontakter til å komme seg på ernæringskomiteen til «The American Heart Association (AHA)», som, basert på Key’s sine meninger skrev en rapport i 1961 som rådet pasienter med en høy risiko for hjertesykdom til å kutte ned på mettet fett(R).

Det er interessant å notere seg at AHA begynte sin stigning som en prominent aktør i 1948, det samme året som «Procter & Gamble» donerte 1.7 millioner dollar til det, noe som mest sannsynlig satte AHA i gjeld til de som produserte produktet «Crisco».

1961 var også året «Time Magazine» satte Key’s på forsiden sin, og hyllet han som «Det tjuende århundres ernæringsekspert med størst påvirkning».

I 1970 publiserte Key’s «Seven Countries Study», som bygde videre på hans originale forskning av de seks landene, og dette studie spredte seg som ild i tørr skog.

Den har nå blitt sitert i over en million andre studier.

Selv om studiene kun kunne hinte til en korrelasjon, og ikke en kausalitet mellom mettet fett og hjertesykdom hadde han vunnet stemmen til offentligheten.

Takket være Keys begynte det medisinske miljøet og massemediene å anbefale folk å slutte å spise smør, animalsk fett og bacon(noe som har vært en del av kosten vår i århundrer) for å bytte dem ut med brød, pasta, margarin, «lav-fett» produkter og vegetabilske oljer.

I 1977 slapp USA sine første nasjonale kostholdsråd, hvor de rådet amerikanerne å kutte ned på fettinntaket sitt(R) og resten av den vestlige verden fulgte etter.

Dette er noe vi fortsatt betaler en stor pris for.

Som sagt var det ikke en sterk vitenskapelig basis disse rådene var basert på.

Dr. Zoe Harcombe Ph.D. og hennes kollegaer studerte dataen fra de randomiserte kontrollerte studienene (gullstandarden til vitenskapelig forskning) som var tilgjengelig i USA og Storbrittania, på den tiden disse kostrådene ble implementert.

Seks studier, som til sammen involverte 2467 menn var tilgjengelig, men det var ingen forskjell i total-dødelighet og bare insignifikante forskjeller i død fra hjertesykdom som et resultat av den nye kostholdsendringen(R).

Selv om de ikke hadde beviset å støtte seg under, kjørte de ganske ekstremt til verks og ba amerikanerne redusere sitt totale fettinntak til 30% av energiinntaket sitt, hvorav mettet fett skulle ligge under 10%.

Vitenskap, forsking

Hva sa egentlig vitenskapen?

Narrativet som Ancel Keys populariserte har ikke utviklet seg så veldig mye siden den ble til på 50-tallet;

«unngå mettet fett, fordi det øker kolesterolet ditt, som vil tette igjen arteriene dine og gi deg hjerteinfarkt.»

Problemet med dette narrativet er at det kun er basert på en hypotese, en hypotese som aldri har blitt bevist.

Det var seks store studier som ble brukt til å støtte denne hypotesen, når i virkeligheten ingen av disse studiene viste en klar korrelasjon.

Beklager, men denne delen av innlegget er ganske tørr, men viktig for å vise at jeg ikke bare drar disse påstandene mine ut av en hatt.

  • «The Oslo Study (1968)» fant at å spise et kosthold med lite mettet fett, og mye flerumettet fett hadde ingen påvirkning på ratioen av totale-dødsfall(R).
  • «The L.A. Veterans Study (1969)» fant ingen signifikant forskjell mellom plutselig død, eller hjerteinfarkt blant menn som spiste en diett basert på animalske produkter og menn som spiste en diett med mye vegetabilske oljer. Det viste seg faktisk å være en høyere forekomst av dødsfall i gruppen som spiste vegetabilske oljer(R).
  • «The Minnesota Coronary Survey (1968)», viste at mer enn fire år på et kosthold basert på lite mettet fett/høy flerumettet fett, ikke førte til noen reduksjon i hjerte- og karsykdom tilfeller, hjerte- og karsykdom dødsfall eller totale dødsfall(R).
  • «The Finnish Mental Hospital Study (1968)» fant en reduksjon i hjertesykdom blant menn som fulgte en lav mettet-fett/høy flerumettet-fett diett, men ingen signifikant reduksjon hos kvinner(R).
  • «The London Soybean Oil Trial (1968)» fant ingen forskjell i mengden hjerteinfarkt blant menn som fulgte et kosthold med lavt mettet fett/høyt inntak av sojaolje, kontra de som fulgte et vanlig kosthold(R).
  • «The U.S. Multiple Risk Factor Intervention Trial (1982)» sammenlignet dødstall og spisemønstre til over 12 000 menn, og fant at mennesker som spise et kosthold basert på lite mettet fett og lite kolesterol, hadde en marginal reduksjon i hjerte- og karsykdom MEN, de hadde fortsatt et mye høyere tilfeller av dødsfall generelt(R). Så selv om de ikke døde av hjerteinfarkt, var det flest i den gruppen som døde.

I disse studiene er det visse utfall som kan hinte til at det er en korrelasjon, men som regel er det en for lav signifikant forskjell til å kunne si noe med sikkerhet.

Det er i hvert fall ikke et sterkt grunnlag å basere de internasjonale kostholdsrådene på.

Siden har det kommet tre meta-analyser som konkluderer med at påstanden om at «mettet fett har en klar sammenheng med økt risiko for hjertesykdom» er feil(R, R, R).

Lav fett, ikke mettet

Lav-fett eksperimentet…

Disse rådene har holdt frem til den dag i dag, bortsett fra at helsedirektoratet her i Norge har endret fra anbefalt inntak av totalinntak på fett til 25-30% til 25-40%, hvorav mettet fett fortsatt er «helst under 10%«(R).

Det kan se ut som at disse rådene faktisk har vært med på å helle bensin på det bålet det ønsket å slukke.

Helt siden Ancel Keys satte ideen i hodene våre om at vi måtte få i oss mindre mettet fett, har den vestlige verden redusert sitt inntak av animalsk fett.

Dette ble satt skikkelig i gang da kostholdsrådene kom i 1980, og matindustrien fyrte i gang produksjonen av lav-fett produkter.

De erstattet sunt mettet fett som smør og smult, med skadelig transfett, prosesserte vegetabilske oljer og haugevis med raffinert sukker.

De måtte jo finne noe å gjøre produktene deres mer avhengighetsskapende og velsmakende på, nå som de ikke hadde den magiske ingrediensen smør og smult tilgjengelig, som vi alle vet får alt til å smake himmelsk.

«When in doubt; more butter!»

Fett, Overvekt

Hva er resultatet?

Poenget med disse kostrådene var jo å forebygge sykdom, så 50 år etter dette eksperimentet ble satt i gang, har vi blitt noe friskere?

Dessverre…

Dette er nok grunnet mange andre livsstilsfaktorer i tillegg; økt forurensing, mer prosessert mat, mindre aktivitet, økt stress m.m.

La oss ta en titt på sykdoms-statistikken:

Jeg vil her legge frem data fra både Amerika og Norge.

Amerika har vært pådriveren av denne type kosthold, og jeg syntes det derfor er relevant å ta med.

Vi har også en tendens til å rette oss etter deres kultur på mange måter, og jeg ønsker derfor å vise at dette ikke nødvendigvis er veien vi ønsker å gå!

Diabetes:

Amerika: I 1978 hadde 5.19 millioner Amerikanere blitt diagnosert med diabetes. I 2013 var det 22.3 millioner – diagnoser med denne dødelige sykdommen har firedoblet seg på 35 år(R).

Norge: Data fra Reseptregisteret viser at antallet som bruker blodsukkersenkende legemidler har økt for hvert år fra cirka 110 000 personer (2,5 prosent av befolkningen) i 2004 til rundt 183 000 personer (3,5 prosent av befolkningen) i 2016(R).

Overvekt:

Amerika: I 1980 var det målt at rundt 16.4% av Amerikanere hadde fedme(BMI over 30) eller ekstrem fedme(BMI over 35).

I 2015 ble det estimert at 45.6% hadde fedme eller ekstrem fedme(R). I 1970 var det 1 av 6, i 2016 er det ca 1 av 2.

Norge: Tromsøundersøkelsen viste at i 2013 var det ca 21% av unge kvinner som var overvektig(BMI over 25)/hadde fedme, og hos unge menn var det 28%

Fra folkehelseinstituttet om forskning utført i 2008 og i 2016(R):

  • om lag 25 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene er normalvektige                           
  • dei fleste mennene og kvinnene har altså overvekt eller fedme, andelen er størst blant menn.
  • om lag 25 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene i alderen 40–45 år har fedme.

Hjerte- og karsykdom:

Overvekt og fedme er også en stor risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Dødstilfeller av hjertesykdom har faktisk gått ned siden sin storhetstid på 1950-tallet, selv om mye av det er grunnet teknologiske fremskritt innen medisinsk behandling, og ikke grunnet forbedring av vår helse.

Forekomsten er fortsatt høy, og stigende(R).

Amerika: I 2010 var det estimert at rundt 36.9% av amerikanere levde med en eller annen form for hjertesykdom.

«The American Heart Association» estimerer at i 2030 vil over 40% av amerikanere leve med en hjertesykdom(R).

Norge: Selv om antall mennesker som utvikler hjerte- og karsykdom faktisk har sunket de siste årene, lever ca. 1/5 av hele befolkningen i dag med en etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom.

Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom(R).

Biokjemien; hva er forskjellen på mettet og umettet fett?

Sjekk ut innlegget mitt «Fett; enkelt forklart» for den informasjonen.

smørkaffe trym syversen

Konklusjon

Du kom deg gjennom? Bra jobbet!

Jeg vil poengtere avslutningsvis at det jeg har ønsket å gjøre med disse innleggende er å gi et litt mer nyansert bilde til noe som vi bare har tatt for god fisk.

Vi har tatt dette konseptet så for gitt at vi aldri har stilt spørsmål til det.

Jeg tror det fortsatt er utrolig mye vi ikke forstår når det kommer til ernæring og sammenhengen det har med utvikling av sykdom.

Jeg tror vi har vært litt for raske i å fastslå ting som sannheter, når sannheten er at det er så mye vi fortsatt ikke vet.

Vi finner ut nye ting hver dag, som motbeviser det vi trodde i går.

Det jeg ønsker, er å oppfordre deg til å stille deg mer kritisk til «den verdenen som har blitt malt over dine øyne», og utforske mer på egenhånd før du kommer frem til en konklusjon.

Dykk ned i kildene jeg har lagt frem i innlegget her og gjør opp din egen mening.

Prøv ut en keto-diett, og se hvordan det får deg til å føle.

Kick den i gang med en smørkaffe.

Hvordan du føler deg er tross alt den største indikatoren for hva som passer for din kropp.

Ønsker du å vite mer om hvorfor mettet fett er et mer optimalt drivstoff enn sukker, samt hvorfor det er en mye bedre byggestein enn flerumettede fettsyrer kan du lese dette innlegget mitt.

Hvis du ønsker å dykke dypere ned i dette temaet kan jeg anbefale «Fat for Fuel» av Dr. Joseph Mercola eller «The Big Fat Surprise» av Nina Teicholz.

Del innlegg

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Keto diett ekspert

Trym W. Syversen

En verdig motstander av det ukjente, helseblogger, KETO-geek og livsstilsfilosof.

Smørjesus
Innholdsfortegnelse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *