Kolesterol og hjertesykdom: den store misforståelsen!

Innholdsfortegnelse

Etter å ha ivrig studert ernæring i snart 3 år forstår jeg mer og mer hvor mye vi har misforstått.

I de siste 20 årene har det skjedd mye i feltet av ernæring, og vi har utviklet teknologi som har gjort at vi forstår mer og mer om hvordan ting henger sammen.

I dag vegrer jeg meg ut på kontroversiell grunn og utfordrer en av de mest indoktrinerte, kulturelle «u-sannhetene»(som jeg har valgt å kalle det) som eksisterer i feltet av ernæring.

Påstanden om at «høyt kolesterol er roten til alle hjertesykdom».

Denne påstanden som nå har levd i over 40 år er utdatert og mangler mange nyanser!

Siden den tid har det kommet en haug med ny vitenskap som tyder på at ting er litt mer komplisert enn som så.

Jeg vil igjen oppfordre dere til å holde et åpent sinn, og dykke ned i vitenskapen jeg legger frem her selv før dere reagerer med «BULLSHIT»-alarmen deres!

Det disse innleggene skal handle om:

  • Del 1: Biokjemien; Hva er kolesterol og hvordan fungerer Kolesterol og Lipoproteinene(LDL og HDL) i kroppen?
  • Del 2: Aterosklerose; oppbyggingen av plakk i blodårene dine som fører til hjertesykdom- hva vet vi om dette?
  • Del 3: En gjennomgang av de viktige markørene for å avdekke risiko for hjertesykdom er.

Min store kilde til dette innlegget har vært Ivor Cummins, og dere kan sjekke ut «The Cholesterol Conundrum» og «Cholesterol, Particle Count and Heart Disease» hvis dere ønsker en enda nøyere gjennomgang.

Del 1: Hva er kolesterol?

Kolesterol er kategorisert som et «sterol» og er et fettaktig stoff som brukes som en byggekloss i mange sammenhenger i kroppen vår.

Det brukes til å produsere steroidehormoner(østrogen, testosteron, aldosteron og kortisol,  galle(til å bryte ned fett) og vitamin D.

Cellemembraner er hovedsakelig bygd opp av kolesterol og kolesterol utgjør en stor del av både hjernen og nervesystemet vårt.

Visste du at 25% av kolesterolet til kroppen befinner seg i hjernen din?

Kolesterol er så viktig at kroppen har lært seg å lage det selv!

Kroppen lager rundt 75% av kolesterolinnholdet i kroppen(ca 3000mg hver dag), og du får kun 25% fra kosten.

Kroppen vil regulere hvor mye kolesterol den produserer i forhold til hvor mye den får tilført fra kosten.

Hvis du får lite kolesterol gjennom kosten, vil bare kroppen produsere mer(R).

Kolesterol har en stor rolle som en støttespiller til immunforsvaret i kroppen, og lapper sår samt nøytraliserer patogener.

Uten nok kolesterol vil ikke kroppen ha de nødvendige byggesteinene til å bygge livsviktige komponenter, så kolesterol er EKSTREMT viktig!

Lipoproteinene; Kylomikroner, LDL-familien og HDL.

For å få hele dette bildet og forstå hvordan dette henger sammen med vitenskapen jeg skal snakke om senere i dette innlegget, må jeg ta dere med på en liten reise gjennom kroppen.

Fett, og fettløselige substanser som kolesterol og fettløselige vitaminer(A, D, E, K) er hydrofobisk, som betyr at det ikke kan forflytte seg gjennom vann.

Et visuelt eksempel på dette er hvis du heller litt oliven-olje i en bolle med vann, så vil du se at oljen skiller seg fra vannet; de er ingen god match.

Kroppen har løst dette på en genial måte, ved å produsere en rekke transportproteiner, eller «lipoproteiner» (lipo = fett) som kan frakte disse fettstoffene gjennom blodet.

Du kan se på det som kargo-skip som har et hydrofilt(vannløselig) ytre skall og et hydrofobt(fettløselig) indre skall hvor fettstoffene kan kose seg.

Disse skipene reiser gjennom blodet og leverer fra seg essensielle næringsstoffer som triglyserider(energi), kolesterol(byggestein), vitaminer og anti-oksidanter(medisin).

Apo-Proteiner – «Skipets kaptein»

På det ytre laget til disse skipene befinner det seg noe som kalles «Apo-proteiner», og disse Apo-proteinene kan du se på som kapteinen til skipet.

Kapteinen bestemmer identiteten til skipet og hva slags funksjoner skipet skal utføre.

Disse skipene flyter rundt i blodstrømmen, og når de registrerer at en celle har behov for enten triglyserider eller kolesterol, binder Apo-proteinene seg til reseptorer på cellen og laster av det den måtte trenge.

Disse Apo-proteinene er viktige å ha med i dette bildet for å forstå hvordan hjertesykdom oppstår.

Lipo-proteinene kommer i litt forskjellige former og har litt forskjellige oppgaver.

Kylomikroner

Slides fra Ivor Cummins «The Cholesterol Conondrum», som dere kan se her. Kylomikroner frakter triglyserider(Tg) fra tarmen og leverer det til celler gjennom blodet, før det blir tatt opp i leveren og resirkulert.

Når du spiser mat som inneholder fett, vil leveren din produsere kylomikroner.

Kylomikronens oppgave er å frakte fettstoffene fra tarmen, inn i blodet og derfra til enten muskelceller hvor fettet blir brent som energi, eller (hvis du har spist mer energi enn du trenger) til fettcellene hvor det blir lagret som energi.

Når den har gjort sin jobb, reiser den tilbake til leveren for å bli resirkulert og den samme syklusen skjer på nytt.

Denne syklusen tar ca. 20-40 minutter

VLDL (Very Low Density Lipoprotein)

VLDL leverer triglyserider(Tg) til muskel- og fettceller ved å bruke Apo-Protein CII.

VLDL har veldig lik funksjon som kylomikronen, bortsett fra at den ikke henter varene sine fra tarmen, den får det fra fettcellene dine.

Den blir laget i leveren din, og får også lastet på seg all kargoen der.

Dette transportproteinet har en lav massetetthet og er et ganske stort skip.

Det fylles med triglyserider og kolesterol, og slik som Kylomikronene er dens oppgave å hovedsakelig levere triglyserider(fettsyrer) til muskelceller eller fettceller.

Apo-CII binder seg til cellene i kroppen din og avlaster triglyserider inn til cellene.

IDL (Intermediate Density Lipoprotein)

IDL leverer triglyserider(Tg) til muskel- og fettceller ved å bruke enzymet HL(Hepatic Lipase).

Etter VLDL har levert fra seg en viss mengde triglyserider, mister den sin APO-CII som gjør at den nå identifiseres som et IDL.

Den fortsetter å levere triglyserider til muskler og fettceller men gjennom en litt annen metode; med HL(hepatic lipase).

Hva dette betyr er ikke så viktig i denne sammenhengen.

Etter det så mister det sitt Apo-E som gjør at den nå identifiseres som LDL.

LDL (Low Density Lipoprotein)

LDL leverer kolesterol(Ch) til celler og vev som trenger litt ekstra. Deretter blir det tatt opp i leveren – ved å binde seg til LDLR(LDL-reseptor) – og resirkuleres.

Endelig var vi kommet til «den store stygge ulven»; LDL også kjent som «det dårlige kolesterolet».

Først og fremst så er LDL ikke et kolesterol, men et lipoprotein som bærer på kolesterol.

LDL leverer hovedsakelig kolesterol til kritiske områder i kroppen som trenger det.

Hvis en celle trenger kolesterol produserer den en LDL-reseptor i cellemembranen som kan signalisere et LDL.

LDL sin reise gjennom kroppen – fra den var VLDL til den blir LDL – tar ca 2-3 dager, før den blir tatt opp av leveren og resirkulert.

Nå står dere sikkert og spør dere selv… «men hvordan blir LDL, et protein som gjør en så viktig jobb for kroppen vår skadelig? Hvorfor har naturen skapt dette proteinet i oss hvis det er så skadelig for oss?».

Godt spørsmål!

Det finnes nemlig flere subkategorier av LDL.

Det finnes egentlig 5 subkategorier men for å gjøre det enkelt deler jeg dem inn i to grupper; LDL-A og LDL-B.

LDL-A

LDL-A er en “stor, fluffy” variant av dette “kargoskipet” som gjør like mye skade som en bomullsdott.

LDL-B

LDL-B er en liten, tett LDL som blir lett skadet og som også blir kalt sd-LDL(small dense LDL) eller ox-LDL(Oxidized LDL)

sd-LDL er LDL-partikler som er oksidert.

Når den er oksidert blir den skadet og den får hemmet funksjon(R).

DETTE er den store nøkkelen til å forstå hvordan hjertesykdom utvikler seg.

Lett oppsummering:

LDL er ikke nødvendigvis farlige i seg selv.

Hvis du hovedsakelig har LDL-A, den store fluffy varianten vil ikke disse påføre noen skade på det indre miljøet ditt.

Hvis LDL-partiklene blir oksidert og dermed skadet kan de miste sin funksjon, og bli skadelige for kroppen.

La oss se på hvordan disse LDL-partiklene kan bli skadet…

sd-LDL(Small Dense LDL) det ekte «dårlige kolesterolet».

LDL blir omdannet til sd-LDL gjennom glykasjon eller oksidasjon. Dette kan bla. skade apo-proteinene som gjør at leveren ikke «kjenner dem igjen» og derfor ikke får resirkulert dem. Kroppen får en immun-respons når disse treffer blodårene og makrofager(immunceller) «spiser» dem opp og fanger dem bak arterieveggen og skaper en «skumcelle«.

Det ser ut som at disse LDL-partiklene bli skadet på bla. to måter; oksidasjon fra frie radikaler og glykasjon(når sukker fester seg til enten fett eller protein, og skader dem).

Dette gjør disse partiklene skadet, og hemmer deres funksjon.

sd-LDL har vist seg å være en mye bedre markør for økt risiko for hjertesykdom enn vanlig LDL(R).

sd-LDL har fått skadet det ytre skallet sitt, som kan gjøre at reseptorproteinet ødelegges.

Dette kan føre til at leveren ikke får tatt det inn igjen for å bli resirkulert.

Disse reseptorproteinene er utrolig kompliserte og nyanserte, så hvis det skjer en skade på dem, vil de ikke bli registrert riktig.

Dette kan føre til at det ligger og sirkulerer i blodet mye lengre enn det skal, samtidig som det fører til skader på arterieveggen din.

Immunsystemet i arterieveggen din vil sette i gang en inflammatorisk respons og sende ut makrofager som «svelger» oksiderte LDL partikler og blir til noe som kalles en «skumcelle»(se bilde over).

Disse er nødvendigvis ikke farlige, og kroppen har egentlig mekanismer til stedet for å ta seg av dette problemet.

MEN hvis kroppen aldri får en pause fra oksiderte LDL partikler som flyter rundt i blodstrømmen vil det kunne hope seg opp.

«Så det er ikke LDL som er problemet i seg selv? Problemet er heller tilstedeværelsen av for mye sukker og frie radikaler som skader LDL-partikler, gjør dem dysfunksjonelle og toksiske som fører til en inflammatorisk respons?»

Noe i den duren!

Ikke mengden LDL i blodstrømmen, men hvorvidt disse LDL-partiklene er oksiderte og skadet.

Det er nemlig bevist at de store og fluffy LDL-partiklene (L1, L2 og L3) selv i store mengder ikke har den samme inflammatoriske effekten som de små og tette (L4 og L5) (4).

HDL (High Density Lipoprotein) – det gode kolesterolet

På bildet: HDL leverer kolesterol til binyrebarken og gonadene, frakter overflødig kolesterol fra celler og vev, fjerner oksidert kolesterol fra skumceller, leverer anti-oxidanter for å forhindre oksidering av LDL-partikler samtidig som den leverer/tar imot kolesterol og triglyserider fra VLDL, IDL og LDL.

Så var vi kommet til det som blir kalt for «det gode kolesterolet» med god grunn! (selv om det ikke er et kolesterol, men et lipoprotein…)

Denne superhelten blir laget av leveren og sendt ut som en slags «nødbåt» med en rekke oppgaver:

  • Den leverer kolesterol til celler som ikke kan produsere det selv; binyrebarken(produserer viktige hormoner som kortisol og aldosteron) og gonadene(produserer sperm i menn og eggceller i kvinner).
  • Den tar imot overflødig kolesterol fra celler og vev.
  • Den kan binde seg til makrofager og transportere oksidert LDL fra skumcellene og tilbake til leveren. Dette kalles for «revers kolesteroltransport», og er det som kan reversere oppbyggingen av plakk i blodårene.
  • Den transporterer anti-oksidanter for å forhindre at LDL-partikler blir oksidert.

I tillegg til alt dette står den i midten og overfører både triglyserider og kolesterol slik den føler, både til og fra VLDL, IDL og LDL.

Er det ikke utrolig??

Den er lederen som passer på at dette kompliserte systemet går som det skal.

Blir HDL nivået ditt lavt, OG du har en høy tilstedeværelse av sd-LDL, kan dette by på problemer.

Oksidativt stress; den virkelige roten av problemet?

Så slik det problemet ser ut er at disse LDL-partiklene blir oksidert, men hvordan skjer dette?

Oksidasjon, som foregår under mange naturlige prosesser i kroppen – slik som energiproduksjon eller visse immunresponser – produserer ustabile molekyler kalt «frie radikaler» eller «reaktive oksygenforbindelser».

Ett fritt radikal er definert som et oksygen-molekyl/atom med et uparret elektron i sitt ytre skall.

Et fritt radikal har altså en mangel på et elektron og for å «bli hel igjen» flyr det rundt i kroppen og stjeler elektroner fra andre atomer i celler og vev.

Denne stjelingen har vist seg å ha en skadende effekt på celler, proteiner, DNA og mange forskere er enige om at dette er en underliggende årsak til de fleste kroniske sykdommer(5, 6, 7, 8)

I et vanlig sunt menneske produserer kroppen en rekke hjelpere i plass for å nøytralisere disse; anti-oksidanter.

Oksidativt stress oppstår når kroppen befinner seg i en tilstand hvor den produserer langt flere frie-radikaler enn den produserer anti-oksidanter til å holde dem i sjakk.

Dette gjør at de frie radikalene ikke blir stanset, og flyter rundt i blodet og skader celler, vev og i denne sammenhengen; LDL-partikler.

Så hva kan være med på å skape oksidativt stress?

  • Vegetabilske oljer (giftige Omega-6 fettsyrer)
  • Ultraprosessert mat
  • Sukker
  • Røyking
  • Stress
  • Miljøgifter (forurenset luft, mikroplastik, pestisider, tungmetaller)
  • Fysisk inaktivitet
  • Dårlig søvn
  • Infeksjoner
  • For mye lagret jern

Frie radikaler blir også produsert i energiproduksjonen til cellene.

Visste du at sukker som drivstoff produserer betraktelig flere frie radikaler enn ketoner(9, 10)?

Det er derfor en KETO-diett, hvor kroppen brenner fettsyrer og ketoner som drivstoff blir beskrevet som en «inflammasjons-dempende diett».

Konklusjon del 1

Slik det foreløpig ser ut er det ikke kolesterolet som er problemet, men mengden oksiderte LDL-partikler.

Når LDL partikler blir oksidert og skadet vil:

#1 – De bli giftige og skade celler og vev

#2 – Apo-proteinene – reseptorene som gjør at de kan bli tatt opp i leveren og resirkulert – kan bli ødelagt som fører til at de akkumulerer i blodbanen.

(DOUBLE TROUBLE!)

Dette vil da føre til en immunrespons fra arterieveggen, de oksiderte LDL-partiklene vil bli fanget av makrofager i arterieveggen, og hvis det er en ikke er nok HDL til å rydde opp i rotet vil det bygge seg opp plakk.

Bare for å slå denne spikeren ekstra hardt inn, la oss virkelig dykke ned i hvordan vi utvikler hjertesykdom.

Del 2: Hva er den virkelige årsaken til hjertesykdom?

Da var vi kommet til del 2 av dette enormt kompliserte problemet.

Vi skal nå dykke dypere og se enda nærmere på roten av hjerte- og karsykdom.

Når man snakker om risiko for å utvikle hjertesykdom snakker man i bunn og grunn om aterosklerose; oppbygging av plakk i blodårene dine.

Så vi må altså  se på hvordan aterosklerose dannes for å finne svaret på hvordan hjertesykdom oppstår.

Aterosklerose; proppen i blodårene!

Aterosklerose er som nevnt sykdommen hvor plakk bygger seg opp i arteriene dine.

Etterhvert som denne plakken bygger seg opp i blodårene dine, kan det løsne biter av denne plakken som flyter nedover blodstrømmen til tynnere deler av blodåren og som en propp kan det tette blodåren.

Dette kan føre til hjerteinfarkt(hvis det stopper blodet til hjertet) eller hjerneinfarkt(hvis det stopper blodet til hjernen).

Det vi har trodd i lang tid er hypotesen om at;

«Mengde kolesterol i blodet avgjør hvor stor risiko du har for å utvikle aterosklerose».

Dette begynner å bli tydelig motbevist.

Den nyere hypotesen er;

«Det er ikke mengden kolesterol, men mengden LDL-partikler som øker risiko for utvikling av aterosklerose. Jo flere LDL-partikler til stedet, jo fler vil snike seg inn under arterie-veggen din, bli oksidert og skadet. Dette fører til oppbyggingen av plakk.»

Denne teorien er en litt forbedret utgave, men den har fortsatt noen hull i seg.

En ny hypotese!

Jeg kommer nå til å dykke dypere ned i denne hypotesen jeg har allerede har hintet litt til. En ny hypotese om hvordan aterosklerose utvikler seg, og hvilken rolle LDL-partiklene spiller i denne utviklingen. Altså:…

«Det er ikke mengden LDL som har noe å si, men hvorvidt LDL-partiklene er skadet som er den viktige faktoren å se på med tanke på utviklingen av aterosklerose.»

I ett av studiene de har brukt til å komme frem til ideen om at mengden LDL er problematisk, viste de faktisk at høyt LDL-partikkel nummer i kombinasjon med høyt total kolesterol var forbundet med økt risiko for hjertesykdom(R).

Men det de fint glemmer å nevne er at i det samme studiet viste de at en høy mengde LDL i blodet i kombinasjon med lavt total kolesterol hadde motsatt effekt – det var redusert risiko for hjertesykdom(se bilde nedenfor).

ApoB er det man bruker for å måle antall LDL-partikler. TC(Triglyserider)/HDL-C utgjør total kolesterol.

Et høyt LDL-kolesterol kan altså ha en reduserende effekt på risikoen for hjertesykdom hvis det er i en god balanse med triglyserider og HDL-kolesterol.

Konteksten er altså viktig. Konteksten er nøkkelen!

For å forstå dette må vi ta en titt på arterieveggen din og hvilken rolle den spiller i formasjonen av aterosklerose.

Det finnes nemlig fire mekanismer i din arterievegg som spiller en viktig funksjon i å forhindre aterosklerose.

«Glycocalyx», «Endotelet», «Intima Proteoglycaner» og «HDL-Efflux».

La oss ta en titt på disse!

Glycocalyx; det beskyttende håret

Glycocalyx er en skog av hår-liknende strukturer som ligger utenpå endotelcellene i arterieveggen din.

De spiller en viktig rolle i å bla. slippe LDL-partikler gjennom arterie-veggen.

Ett studie hevder at en dysfunksjonell glycocalyx er det første steget i dannelsen av aterosklerose(R).

Har du en skadet glycocalyx har du mye høyere risiko for å utvikle aterosklerose.

Så hva kan være med på å skade dette beskyttende håret?

I det samme studiet tok de bilder av Glycocalyxen før og etter et måltid rikt på karbohydrater:

6 timer etter et måltid rikt på karbohydrater er glycocalyxen nesten forsvunnet.

Det tar visstnok 8-12 timer for glycocalyxen å repareres.

I ett studie ønsket de å finne ut hvilken sammenheng glycocalyxen hadde med gjennomstigningen av LDL-partikler inn i intima, altså det indre miljøet av blodåren din (R).

Først økte de mengden vanlige, friske LDL-partikler med 10x, for å se hvor viktig mengden LDL-partikler var.

Dette doblet gjennomstigningen og konklusjonen var: mengden har en liten påvirkning, men ikke så veldig signifikant.

Deretter skadet de glycocalyxen til endotelcellene ved å introdusere en inflammatorisk komponent – Neuraminidase – for å se om dette ville øke gjennomstigningen av LDL.

Dette viste en 10x økning i gjennomstigning av LDL-partikler.

De brukte deretter en enda sterkere inflammatorisk komponent – kationisert jern – som viste seg å skade glycocalyxen enda mer.

Dette førte til en 20x økning i gjennomstigningen av LDL-partikler.

Dette kan tyde sterkt på at det ikke er mengden LDL, men heller at det er oksidasjon og inflammasjon som spiller en viktig rolle!

Endotelet; åreveggen

Dette er det encellede laget som former kanten i din arterie-vegg.

Endotelcellene har mange jobber; å regulere inflammasjon, regulere permeabilitet(hva som slipper inn og ut) og forhindre aterosklerose for å nevne noen.

La oss se litt nærmere på hvilken rolle den spiller i den sistnevnte sammenhengen.

Endocytose

LDL binder seg til LDL-reseptor, blir brudt ned og får overlevert fettsyrer, aminosyrer og kolesterol til cellen.

I 2008 vant Brown og Goldstein nobelsprisen i medisin for å oppdage LDL-reseptoren og en prosess som kalles for «endocytose»(4).

Dette er prosessen hvor en LDL-partikkel binder seg til en reseptor på en endotelcelle, hvorav den bryter LDL-partikkelen opp og tar ut innholdet; kolesterol og fett som cellen kan bruke etter behov.

Et studie viste at selv om du øker konsentrasjonen av LDL-partikler med 10x, vil ikke forekomsten av endocytose forandre seg rett og slett fordi cellen vet hva den vil ha(5).

Den vil ikke ta i mot mer enn den trenger.

Enda et godt studie som understreker hypotesen om at det ikke handler om mengden LDL-partikler i seg selv.

Transcytose

Hvis et LDL-partikkel er skadet kan det se ut som at cellen kan fange det opp, og frakte det gjennom seg selv og til «intima» for å nøytralisere den og få den resirkulert. Denne prosessen vet vi fortsatt lite om.

I en prosess som kalles for «transcytose» kan LDL-partikler bli transportert gjennom endotelet og til det indre miljøet «intima».

Dette er en prosess som vi vet mye mindre om, men hypotesen er at den har noe med å nøytralisere oksiderte LDL-partikler å gjøre.

I ett studie ville de se på hva som påvirket denne prosessen(R).

De økte LDL-konsentrasjonen med 10x noe som økte transcytosen med 2x.

Økningen av LDL-partikler hadde altså ikke så stor påvirkning på hvor mange LDL-partikler som kom seg gjennom endotelet og inn til intima.

I et annet studie gjorde de det samme, men introduserte i tillegg en inflammatorisk komponent(TNF-alfa)(R).

Dette skapte en økning av transcytose på 4,5x.

Tilstedeværelsen av inflammasjon øker altså opptaket av LDL-partikler inn til intima.

Nok et eksempel på at inflammasjon kanskje spiller en viktig rolle i denne prosessen…

Paracellulær transport

Rampete LDL-partikler sniker seg gjennom sprekkene mellom endotelceller.

Paracellulær transport er prosessen når partikler klarer å snike seg gjennom sprekkene til endotelceller, og kommer seg inn til intima(se bilde over).

Mellom disse cellene er det en rekke komponenter på plass for å hindre en slik gjennomgang(se bildet under), men disse kan også bli skadet.

Så hva kan være med på å skade disse komponentene, og gjøre at flere partikler klarer å snike seg gjennom?

I dette studiet stilte de det samme spørsmålet og da de introduserte TNFa – et inflammatorisk kjemikalie – viste evnen til LDL-partikler å kunne trenge gjennom å øke med 4,4%(8).

Men hva var det akkurat som førte til dette?

De så at TNFa promoterte Apoptose – programmert celledød, og når disse cellene «drepte seg selv» ble sprekkene mer åpne og dermed mer utsatt for uønsket gjennomstigning.

(Mengden LDL som slipper gjennom er direkte korrelert med mengde celledød)

Det ser altså ut til at inflammasjonen – kroppens forsvarssystem – har en skadende effekt på endotelcellene.

Så hvilke prosesser er med på å drive denne prosessen.

  • C-reaktivt protein
  • Oksidert LDL
  • Frie radikaler
  • TNF-alfa
  • Lipopolysakkarider

Alle disse komponenente er forbundet med inflammasjon i kroppen.

Intima Proteoglykaner; Fangerne av skadet LDL

Hvis LDL-partiklene gjennom transcytose eller paracellulær transport, har klart å komme seg forbi glycocalyx og endotel-laget, vil de bli fanget opp av noen interessante strukturer kalt «Proteoglycaner(PG)» i intima.

PG sin oppgave er bla. å nøytralisere de oksiderte LDL-partiklene/LDL partikler som har sneket seg gjennom cellene, slik at de ikke kan komme seg videre og påføre skade videre inn i kroppen din.

Når de er fanget vil immunsystemet signalisere makrofager(immunceller) til å komme å ordne opp i dette problemet.

Makrofagene vil så «svelge» LDL-partiklene som pacman ville gjort et kirsebær og begynner å bryte dem ned.

Da blir de til noe som har fått navnet «skumceller».

De blir kalt skumceller fordi de har fått en skum-aktig form grunnet de fettaktige stoffene som nå befinner seg i den.

Akkumuleringen av disse skumcellene er det som skaper Aterosklerose – plakken i blodårene.

I et studie viste de tydelig rollen inflammasjon spiller i utviklingen av aterosklerose ved at det skader celleveggen, og gjør det enklere for uønskede partikler(slik som LDL) å trenge seg gjennom – se bildet over(R).

Inflammasjon skader celleveggen, som øker muligheten for LDL-partikler å trenge gjennom.

Hvis de ikke var oksidert fra før blir de så oksidert, svelget hel av et «makrofag» som blir omdannet til en skumcelle.

Når disse skumcellene bygger seg opp, løser kroppen ut inflammatoriske komponenter i et forsøk på å redde seg selv, men dette vil igjen føre til mer skade fordi roten av problemet ikke blir håndtert.

HDL Efflux kapasitet

Når disse LDL-partiklene har blitt fanget opp av Proteoglykanene, vil vanligvis HDL – «det gode kolesterolet» – dukke opp for å gjøre en av sine jobber; å fjerne kolesterol fra skumcellene, og frakte det tilbake til leveren for resirkulering.

Dette kalles på fagspråket «reversert kolesterol transport«.

Hvor effektivt et HDL molekyl er på å frakte kolesterol tilbake til leveren for resirkulering kalles for HDL sin «Efflux kapasitet».

Det er vist i studier på dyr at økt HDL Efflux kapasitet er omvendt korrelert med danningen av aterosklerose(R).

I et annet studie ønsket de å se på det samme i mennesker(R).

De tok blod fra rundt 2900 mennesker, ekstraherte HDL-partiklene fra blodet og introduserte det til skumceller i en petriskål, for å se hvor effektivt hver og en av disse HDL-partiklene klarte å frakte kolesterol fra skumcellen.

De som hadde en høy mengde HDL partikler hadde 36% redusert risiko for utvikling av hjertesykdom.

De som i tillegg hadde en høy HDL Efflux hadde en 56% redusert risiko for utvikling av hjertesykdom.

Etter man justerte for alder, kjønn og andre livsstilsfaktorer hadde de en 68% redusert risiko for utviklingen av hjertesykdom.

De hadde i tillegg en 88% redusert risiko for hjerteinfarkt.

Har du en et høyt nivå av LDL i kombinasjon med en god HDL Efflux, står du mye sterkere til å forsvare deg selv mot utviklingen av aterosklerose.

Oksidert LDL; det ekte dårlige kolesterolet?

Det er altså tydelig at inflammasjon – ofte satt i gang av oksiderte partikler – spiller en viktig rolle i utviklingen av aterosklerose, og ikke nødvendigvis mengden LDL-partikler.

Nå skal vi se på den siste pådriveren, den ekte «synderen» som trolig spiller hovedrollen i denne destruktive prosessen; Oksiderte LDL-partikler(ox-LDL).

Et studie konkluderer de at det er ox-LDL som er en stor pådriver av utviklingen til aterosklerose IKKE vanlige, friske LDL-partikler(R).

De konkluderte dette etter å ha funnet en interessant reseptor på celleveggen til endotelcellene som het «Lectin like oxidized LDL receptor(LOX-1)»

Dette er altså en egen reseptor for oksiderte LDL-partikler.

Dette gir veldig mening; oksiderte LDL-partikler vil ha en veldig skadende effekt på alt den kommer i kontakt med, så kroppen har funnet en måte å nøytralisere slike trusler.

Problemet ser ut til å oppstå når det er flere ox-LDL enn kroppen klarer å rydde bort.

I et annet interessant studie(R) ekstraherte de LDL-partikler fra blodet til:

  • En kontroll-gruppe med friske individer
  • En gruppe med syke pasienter som hadde ugunstige kolesterol verdier.

De delte LDL-partiklene i 5 forskjellige sub-typer; L1, L2, L3, L4 og L5.

L1-L3 er sunne, friske LDL-partikler som ikke har blitt oksidert.

L4 er veldig lite oksidert og L5 er mildt oksidert.

Begge gruppene hadde et stort nivå av L1-L3, men det var kun den syke gruppen som hadde L4 og L5.

Det var altså bare de syke som hadde den skadelige formen for LDL!

De testet så hva som skjedde med endotellaget hvis de økte konsentrasjonen av L1-L3.

Konklusjon: ingen forandring tok sted.

Da de økte konsentrasjonen av L4 var det en 10% økt celledød i endotellaget

Da de økte konsentrasjonen av L5 viste det en 40% økning av celledød i endotellaget.

Det de gjorde så var å oksidere LDL-partiklene ut av en annen verden ved å kombinere dem med kopper.

Dette viste en 45% økning, kun 5% mer enn den «mildt oksiderte» L5.

Så ekstremt oksiderte LDL-partikler har så og si samme effekt som mildt oksiderte LDL-partikler.

Konklusjon del 2

Slik det altså ser ut:

LDL-partiklene blir skadet t i blodet av frie oksygenradikaler(oksidasjon) -> Deretter blir den oksiderte LDL-partikkelen plukket opp av blodveggen din ved å binde seg til LOX-1 -> I intima blir det fanget opp av Proteoglykanere og svelget av makrofager som blir omdannet til «skumceller» -> Hvis kroppen ikke har nok HDL, eller manglende HDL Efflux kapasitet til å kvitte seg med alt, vil skumcellene akkumulere og det bygger seg opp plakk.

Aterosklerose er som dere nå har skjønt en komplisert prosess med mange faktorer.

Det ser ut til å være litt mer komplisert enn at mengden LDL-partikler ene og alene er den virkelige årsaken til dannelsen av plakk og at oksidasjon og inflammasjon spiller en viktigere rolle.

En god taktikk vil dermed ikke være å spise mindre mettet fett, men å forhindre oksidativt stress og inflammasjon i kroppen.

(les mer om hvorfor mettet fett faktisk er sunt for deg her!)

Hva skaper oksidativt stress/inflammasjon?

  • Vegetabilske oljer (giftige Omega-6 fettsyrer)
  • Høyt inntak av karbohydrater(les om hvorfor her!)
  • Prosessert mat
  • Røyking
  • Stress
  • Miljøgifter (forurenset luft, mikroplastikk, sprøytemidler, tungmetaller)
  • Fysisk inaktivitet
  • Dårlig søvn
  • Infeksjoner
  • For mye jern
  • Næringsmangler

I neste og siste innlegg om kolesterol skal jeg ta for meg hvilke markører du burde fokusere på for å avdekke din risiko for aterosklerose, samt hva du kan ta tak i for å reversere/forhindre dette.

Del 3: Kommer snart…

 

 

Del innlegg

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Keto diett ekspert

Trym W. Syversen

En verdig motstander av det ukjente, helseblogger, KETO-geek og livsstilsfilosof.

Smørjesus
Innholdsfortegnelse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *